Brannvern

I høst tok jeg et nettbasert kurs innen brannvern da jeg tenker at dette er et viktig tema når en driver gård.

PLN-ifisere kurset HMS i landbruket

Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i HMS-arbeid og påse at dette blir fulgt opp. En gård er en arbeidsplass enten det er lønnede ansatte eller ikke, og det er bonden som er arbeidsgiveren. Ulønnet arbeidskraft, f.eks familiemedlemmer, er også bondens ansvar.

"§ 3-5 AML - Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå 

opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsopplæring"

Denne opplæringen gjennomførte jeg for et par år siden men syntes ikke den stod helt til forventningene på forhånd. Jeg visste litt om hvordan opplegget hadde vært da mannen min tok det og håpte de hadde endret det siden han tok kurset, men den gang ei.

Det som er helt sikkert er at det trengs opplæring. I en undersøkelse nylig referert til i Bondebladet var overskriften nemlig:

"Minimum 50 bønder skader seg per uke"

Så i utgangspunktet i det ovenstående, og viktigheten av et godt HMS-arbeid på gårdene, har jeg valgt å ta for meg dette kurset i denne oppgaven. Jeg har kun tatt for meg PLN-ifisering, ikke hvordan jeg tenker meg totalpakken for kurset. Det ville blitt for omfattende, men det er fullt mulig at det kommer noen drypp rundt litt mer enn bare det å PLN-ifisere. I tillegg er det godt mulig de har endret på opplegget siden jeg tok kurset.

Praktisk info om kurset:

Kursnavn:	Praktisk HMS-arbeid
Målsetning:	Kurset tilfredsstiller de krav myndighetene har satt innen grunnleggende HMS-opplæring for ledere (§ 3-5 AML) Opplæringen skal, ut i fra veiledning om HMS-arbeid, ha som mål å: Gi arbeidsgiver kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i virksomheten. Bidra til at arbeidsgiver blir i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at helse, miljø, sikkerhet og velferd blir ivaretatt i virksomheten. Bidra til at arbeidsgiver ser verdien av et velfungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten, herunder også omstillingsprosesser. Sette arbeidsgiver i stand til aktivt å bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Gi arbeidsgiver kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Bidra til at arbeidsgiver driver godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid. Kurset gir en grundig og grunnleggende innføring i HMS-arbeidet, og setter fokus på at HMS skal være enkelt, praktisk og nyttig for hver enkelt deltaker.
Lærestoff:	Kun det som ligger i e-læringen
Læringsaktiviteter:	Kurset er tre-delt: Del 1 - Veiledning - kursdag i gruppe med lærer fokus på grunnleggende             HMS, holdninger og motivasjon Del 2 - E-læring - egenstudie på internett med elektronisk oppgave Del 3 - HMS i praksis - kursdag i gruppe med lærer, praktisk             gårdsvandring med etterfølgende drøfting av løsninger,             systemforståelse og organisering.

Hvorfor PLN-ifisere opplegget?
Det er to hovedgrunner til dette. Den ene er at jeg savnet brobygging. Vi sitter på hver vår tue og har lite/intet samarbeid innen HMS, noe vi helt klart burde bli flinkere til. Den andre grunnen er at det er fryktelig tungvint å måtte logge seg inn i e-læringen for å få tak i linkene til de ulike ressursene. I tillegg har vi kun tilgang til disse sidene i ett år, om vi ikke velger å betale for å fortsatt ha tilgang. Ved å PLN-ifisere opplegget noe kan vi få til både brobygging og enklere tilgang til ressursene.

Egentlig burde vi, kursdeltakere, klart å få delt e-post adresser med hverandre men da er vi avhengig av mer tid til den uformelle samtalen. Dette er det ikke tatt høyde for. Det er kun korte pauser og i disse er det ikke mye rom for samtaler eller brobygging.

Hvordan PLN-ifisere opplegget?
Til en start hadde det vært en god ting å få distribuert e-post adresser men for å ha fullt utbytte av disse bør gruppene til gruppearbeid settes sammen slik at de blir så homogene som mulig. Grupperinger kunne vært korn, storfe, fjørfe, gartneri, grønnsaker...... Dette fordi det er helt klart deler ved HMS-arbeidet hos en som driver med f.eks. fjørfe som ikke jeg som kornbonde har noe nytte av. Da er det bedre at jeg bruker tid på det som er viktig for en kornbonde. Videre bør gruppearbeidet organiserer slik at det blir påbegynt på del 1 slik at deltakerne må jobbe sammen frem mot del 3, og da blir e-post et godt hjelpemiddel eventuelt telefon dersom det er noen som ikke har e-post. Går ikke noe dypere inn i dette for da bli det for omfattende.

For å ta PLN-ifiseringen litt videre tenker jeg at kurstilbyder bør legge linker som per i dag kun er tilgjengelig via e-læringen i f.eks. Delicious. Dette vil forenkle vår  vei for å få tak i ressurser i forhold til HMS arbeidet. Ikke nok med at det er tungvint å logge seg inn på e-læringen for å få tilgang til ressurser så vil jeg tro at det er kun et fåtall som bryr seg om å betale for fortsatt å ha tilgang til e-læringen etter ett år. En ekstra bonus her kan bli at flere legger linkene til sine ressurser inn i Delicious og gjør dem offentlige. På denne måten kan en opparbeide seg et nettverk av mennesker og deres linker.

Dette er to enkle grep for å PLN-ifisere opplegget noe og det er ikke alt for avansert. For vi må skal ikke stikke under en stol at det fortsatt er mange som ikke er nevneverdig på nett. Om trent halve tiden på Del 1 går med til å vise hvordan få tilgang til e-læringen og hvordan det fungerer.

For de litt mer erfarne brukerne kan nok Twitter også bli godt hjelpemiddel om flere tar dette i bruk. Ser for meg at Twitter vil kunne fungere som et diskusjonsforum. Det er helt klart flere verktøy som kunne bli tatt i bruk men da dette er et kurs ikke et fag og med tanke på deltakermassen vil jeg ikke gjøre for mye ut av det.

Det er viktig å finne måter å motivere deltakerne på og hva er vel da bedre enn å møte dem og legge opp kurset på en måte som passer dem bedre. Ikke legge det opp på en måte som får dem til å føle at det er nok en ting som blir "tredd" nedover hodet på dem, og de må gjennomføre et kurs de synes blir tørt og kjedelig. Det er jo ikke det at de ikke er opptatt av HMS-arbeid men opplæringen må legges opp etter deres premisser så godt det lar seg gjøre akkurat som jeg måtte legge opp mine IKT kurs ut i fra mine kursdeltakere sitt ståsted så langt det lot seg gjøre.

Ved å gjøre noen enkle forandringer i opplegget for kurset vil vi kunne bevege oss fra å bare være på Blooms taksonomi (1956) over til Konstruktivismen (John Dewey, Jean Piaget og Lev Vygotskij) noe som nok passer denne yrkesgruppen bedre av den enkle grunn at mange av dem lettere kan ta til seg lærdom og finner det mer interessant når det er mer praktisk rettet enn teoretisk.
Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen ektemann som mye heller ville foretrekke gruppearbeid enn tørr teori i plenum. Det er jo ikke det at de ikke er opptatt av eller har interesse for HMS-arbeid men det er lettere å lære når de kan dra inn egne erfaringer og tanker i en meningsutveksling med likesinnede f.eks i gruppearbeid. Kulturen er, for en god del av den "eldre" garde at de ikke har mer formell utdanning enn nødvendig men deretter mye mer praksis, erfaringsbasert læring og uformell læring.

Refleksjoner rundt hvordan jeg lærer best

«Meta-læring er tilstanden av å være bevisst over og ta kontroll over egen læring» Biggs 1985

Jeg er svært bevisst over følgende punkter angående min egen læring:

• Hvordan lærer jeg best?
• Hvilke type lærer foretrekker jeg?
• Hvorfor akkurat denne?
• Hvordan angriper jeg det faglige innholdet
• Hvilke ytre faktorer påvirker meg i læreprosessen?
• Hvilke indre faktorer påvirker meg i læreprosessen
• Psykiske og fysiske
• Hvilke type vurdering foretrekker jeg?

Jeg har ikke en bestemt måte jeg lærer bedre enn en annen for all type læring, tilegning av kunnskap, ei heller de fleste av de andre punktene ovenfor. Det eneste som er rimelig konstant er de indre faktorene. Jeg kan til en viss grad skyve dette til side men noe påvirkning har det uansett. Jeg trenger ikke gå lenger enn til dette faget for å se at jeg blir påvirket av dette.

Jeg så veldig frem til å ta fatt. Hadde kun brukt PC’en når jeg måtte i forhold til gjøremål for min mann sine to firmaer og periodevis ble jeg veldig dårlig av bare det. Omsider orket jeg tanken på IKT fag igjen. Så ble svigerfar skadet, havnet på sykehus og jeg måtte steppe inn som «gårdsgutt» i skuronna. Den psykiske påkjenningen ved at han skadet seg, alle timene med jobbing ute og deretter kontorarbeid og huslige sysler tappet meg for energi. Så når kvelden endelig kom hadde jeg ikke nok energi til å drive med fag og PC. Jeg fikk tenkt en del da jeg satt i traktoren og fikk skrevet ned litt nå og da, et lite virr varr av notater og tanker, men klarte ikke være kreativ nok til å få satt det sammen og lagt det ut på bloggen. Lysten var der men ikke energien og til slutt følte jeg meg så på etterskudd at jeg mistet litt gnisten. Må jobbe med meg selv for å få fullført modul 1 og 2 nå og finne tilbake til gnisten/lysten for å ta faget igjen.

For å belyse litt av de andre faktorene har jeg tenkt å komme medet par eksempler. Det første eksemplet er et kurs jeg tok før sommeren:

Ungskogpleie

Kurset gav en konsentrert innføring om ungskogpleie og utførelse av arbeidet ved bruk av ryddesag som verktøy og ble gjennomført på følgende måte:

• Teori
• Prioritering av bestand for ungskogpleie
• Utvikling av et skogbestand med og uten pleie
• Kvalitetsorientert ungskogpleie
• Tre-valg
• Egenarbeid
• Lese boken Ungskogpleie
• Praktisk
• Vurdering av tetthet og rett tidspunkt for ungskogpleie
• Kvalitetsorientert ungskopleie i praksis
• Filing av ryddesagblad, innstilling av sele
• Bruk av ryddesag
• Praktiske øvelser

Dette var et kombinert kurs med både teori både i plenum og selvstudium samt praktiske øvelser. Den teoretiske delen ble gjennomført som en forelesning og den praktiske delen var en kombinasjon av teori med tilhørende demonstrasjon fra kursleder og øvelser for oss i bruk av ryddesagen. Vi jobbet sammen to og to hvorpå vi fikk et område vi skulle rydde. Vi måtte vurdere hvilke trær vi ville la stå, begynne og sage ned de andre, stoppe opp underveis for å gjøre en ny vurdering av valget vårt for så å fortsette sagingen. Ved usikkerhet gjorde vi en vurdering sammen med kursleder. Den som observerte kunne gi tegn til den andre om å stoppe for en ny vurdering. Nå og da tok kursleder litt teori med tilhørende demonstrasjon før vi fortsatte med øvelsene våre. Halvveis inn i kursdagen byttet vi om på rollene slik at begge fikk øvelse og veiledning i bruk av sagen. Mellom den teoretiske og praktiske delen var oppgaven vår å lese boken vi fikk utdelt. Det var ikke lagt opp til noen form for vurdering, hverken summativ eller formativ. Mulig vi kan si at de praktiske øvelsene, vurderingen i fellesskap og veiledningen fra kursleder er en form for formativ vurdering. Det var i hvert fall veldig nyttig og lærerikt å jobbe på denne måten.

Kursleder hadde en lett tone, bød på seg selv/øste ut av sin egen kunnskap og egne erfaringer. I tillegg var han utrolig dyktig til å formidle stoffet på en forståelig og ukomplisert måte. Vi fikk noen lærerike, morsomme og ikke minst hyggelige timer med teori og en flott påfølgende dag i skogen.

Når jeg skal tilegne meg kunnskap om og lære bruken av utstyr foretrekker jeg at kurset blir lagt opp slik som dette. Det eneste negative jeg kan trekke frem er at boken burde vært tilsendt i god tid før kurset, særlig når den teoretiske delen er en kveld og den praktiske delen er allerede påfølgende dag. Ble litt knapt med tid til å lese boken. Her var det bare å få lest gjennom stoffet uten å få tid til å tenke gjennom hvordan en ville angripe stoffet og tilegne seg mest mulig kunnskap.

Det hadde selvsagt også vært mulig å kun hatt den praktiske delen med kursleder og lest seg til resten på egenhånd eller eventuelt som en kombinasjon av nettbasert og praktisk, men når en får en kursleder som han vi hadde får man mye gratis ved å bare lytte og gjøre litt notater underveis.

Sett i sammenheng med «Dunn &Dunn» 2005 sin læringsstilmodel var jeg på dette kurset innom alle 5 stimuli:

• Miljømessige
• Lys og temperatur når jeg leser fagstoffet hjemme
  
  Det er viktig for meg å ha det varmt og ha nok lys mens det ikke er så nøye med lyd og innredning. Jeg kan like gjerne sitte i stuen mens de andre ser på tv like gjerne som sitte på kontoret i stillhet.

• Følelsesmessig
• Motivasjon og struktur
  
  Det er viktig at motivasjonen er tilstede og da kommer struktur litt av seg selv. På dette kurset var motivasjonen der og vi hadde i tillegg en utrolig motiverende kursleder. Hele hans væremåte motiverte.

• Sosiologiske
• Individuelt, gruppe, par – variasjon
  
  Kurset var lagt opp på en slik måte at det ble stor variasjon og vi jobbet både individuelt, gruppe og i par. Dette påvirker også motivasjonen. Ble lettere å sette seg ned etter endt teoridel og lese stoffet når en visste hvordan den praktiske delen ville bli lagt opp dagen etter.

• Fysiologiske
• Persepsjon
  
  Vi måtte lytte, se, lese og prøve/øve selv.

• Psykologiske
• Analytisk og reflekterende
  
  Analytisk fordi vi måtte i forkant av prøve/øve selv finne ut hvilke trær det var mest hensiktsmessig å sette igjen ut i fra visse kriterier. Reflekterende fordi vi hele tiden underveis måtte reflektere og analysere om vi kanskje burde la et annet tre få stå enn det vi først hadde tenkt. Når en begynner å sage kan bildet endre seg for da kan et tre som en først trodde var bedre enn et annet vise seg å være helt feil.

Det andre eksemplet jeg vil trekke frem er ganske mange år tilbake i tid, helt tilbake til jeg gikk på ungdomsskolen og faget matematikk.

I forhold til hvordan jeg angriper det faglige kunne det like gjerne vært matematikk for lærere på høgskolen som jeg tok nettbasert for en del år tilbake eller XML programmering. At det valget falt på matematikk på ungdomsskolen er på grunn av læreren og det faktum at jeg stort sett aldri fulgte klassens undervisning.

Matematikk på ungdomsskolen

Undervisningen fulgte den gjeldende læreplanen for faget matematikk for da jeg gikk på ungdomsskolen.

• Teori
• Egenarbeid
• På skolen
• Hjemmelekser
• Uformell (ikke til innlevering), men kunne bli tatt opp på tavlen for å vise
• Innlevering
• Prøver
• Lekseprøver
• Kapittelprøver/temaprøver
• Halvårsprøver
• Jule- og påsketentamen
• Eksamen

Jeg var den stille, rolige og tilbaketrukne eleven. Jeg likte generelt sett å gå på skolen men jeg hadde noen fag jeg likte bedre enn andre og et av dem var matematikk. Lærerinnen vi hadde i dette faget var nok det en vil kalle autoritær. Hun visste hvordan hun ville ha det i timene, var klar og tydelig på dette men hadde også mye humor. I hennes timer var det lov å være flink uten at det gjort noe stort ut av det. Heldigvis for meg for jeg vet ikke helt hvordan jeg ville taklet å få kommentarer for dette av medelevene. I stedet for å lage noe styr ut av det tilrettela hun for den som trengte det. I mitt tilfelle ble vi enige om:

• Jeg kunne jobbe på egenhånd og spørre om hjelp ved behov, men jeg skulle også følge med når hun tok teori på tavlen uavhengig av hvor langt jeg hadde kommet
• Jeg tok prøver likt som de andre

Sett i lys av «Dunn &Dunn» 2005 sin læringsstilmodel var jeg også i dette faget innom alle 5 stimuli:

• Miljømessige
• Lys og temperatur både hjemme og på skolen
  
  Det var ikke så viktig for meg om det var så varmt men nok lys var viktig. Det var mer nøye med lyd og ytre stimuli den gangen. Jeg likte å ha det stille og rolig noe denne lærerinnen fikk til i klassen både når hun hadde felles gjennomgang og når vi jobbet på egen hånd. Hjemme gikk jeg bare inn på rommet mitt og innen jeg gjorde lekser hadde alle andre gått og lagt seg.

• Følelsesmessig
• Motivasjon, ansvar, utholdenhet og struktur
  
  Det var viktig at motivasjonen var tilstede for da kom struktur av seg selv. I dette faget var det aldri noe problem med motivasjon for det var et av de absolutte favoritt fagene mine. Jeg likte å ta ansvar for egen læring i dette faget og hadde slik jeg husker det bra utholdenhet. Jeg kunne sitte lenge med noe jeg ikke forstod med en gang før jeg spurte om hjelp. Det hendte jeg ba lærerinnen om å få prøve litt til før hun kunne komme tilbake og hjelpe meg litt på vei. Noe hun heldigvis for meg godtok.

• Sosiologiske
• Individuelt og variasjon
  
  Dette faget var lagt opp til at en jobbet individuelt og det passet meg veldig godt den gangen. Det var det jeg likte best på den tiden. For meg bestod variasjonen i å jobbe med ulike bøker.

• Fysiologiske
• Persepsjon
  
  Vi måtte lytte, se, lese og prøve/øve selv. De tre andre; mat/drikke, bevegelse og tid på dagen hadde ikke noe betydning for meg. Jeg kunne jobbe med dette faget når som helst på døgnet.

• Psykologiske
• Analytisk og reflekterende
  
  Analytisk og reflekterende fordi jeg i forkant av teori på tavlen måtte lese og prøve selv, finne ut hvordan det skulle løses og hvorfor det var slik. De gangene jeg ikke fikk det til på egenhånd spurte jeg lærerinnen om hjelp men kun det nødvendige, jeg ville finne ut mest mulig på egen hånd. Det var jo den eneste utfordringen jeg hadde i faget og det ble en motivasjonsfaktor.

Kjapt oppsummert:

Læringsstiler og læringsstrategier
Ofte ender jeg opp med en kombinasjon av to eller flere metoder. Jeg ser på det som en styrke at jeg kan variere og endre metodene jeg tar i bruk ved ulike fag. Det ville blitt helt feil om jeg skulle låst meg fast i en bestemt måte for alle fag eller at jeg hadde låst meg fast til en bestemt måte jeg hadde begynt med på et fag dersom det skulle vise seg å ikke passe. Det viktigste er jo til syvende og sist at jeg klarer å tilegne meg den kunnskapen jeg er ute etter.

Vurderinger
Om det er vurdering eller ikke, hvilke type vurderinger jeg foretrekker avhenger av faget. I teoretiske fag liker jeg godt at det er muligheter for formativ vurdering underveis og da helst gjennom egentester. Jeg er ikke begeistret for medstudentvurdering, har aldri vært det. Hverken at jeg skal vurdere andre eller at andre skal vurdere meg. En pre-test og en slutt-test er heller ikke å forakte. Gjerne da en summativ slutt-test. En pre-test fordi det kan være nyttig å se hva en allerede kan og dermed bruke dette til å vite hvor en bør legge inn litt mer tid. I dette faget er det oppgavene som kommer til å ligge til grunn for om en får bestått eller ikke og det er en helt grei måte å bli vurdert på. Heller det enn den tradisjonelle eksamensformen.

Undervisningsstiler
Vi mennesker er jo så forskjellige, så også lærere/kursledere og deres måte å lære bort på. En måte som passer meg passer kanskje ikke for en annen vise versa. I tilfeller hvor det skjer at en undervisningsstil kræsjer fullstendig må jeg kompensere med å endre læringsstrategien og læringsstilen(e) mine. Det fungerer det også men kan tære litt på motivasjonen men da er det bare å brette opp ermene og trå til. Ikke la en person få ødelegge at en har lyst til å tilegne seg kunnskap.

Uformell læring vs formell læring
Jeg foretrekker ikke det ene eller det andre. Jeg tenker at jeg har behov for begge formene, både den uformelle og den formelle.

Det er jo slik at vi, om vi ønsker, tilegner oss ny kunnskap så å si daglig. Jeg for min del lærer mye av oppgaver jeg gjør alt fra matlaging, baking, arbeid på gården. Jeg får input via jentene mine, enten det er de fagene de tar eller fra fritidsaktivitetene deres. I tillegg kommer den læringen jeg får av min mann, psykolog, lege, foredrag en holder, på arbeidsplassen,……. og ikke minst ulike nyhetskanaler og andre nyttige tv-program. Denne uformelle læringen, bagasjen i ryggsekken, tenker jeg er vel så viktig som formell læring. I enkelte ting er det ikke mulig å få riktig formell utdannelse, her er det den urformelle som blir best. Et eksempel er på en gård. Her er det mye uformell lærdom som blir videreført fra en generasjon til en annen eller som i mitt tilfelle fra min mann til meg. Ingen opplæringsinstitusjon eller kurstilbyder kan gi så direkte opplæring i forholdene på vår gård som min mann.

For meg personlig er som regel ikke den uformelle læringen nok så jeg må stadig ha påfyll via formell læring. Det være seg kurs, foredrag eller som nå når jeg tar et fag på høgskolen. For andre vil det helst sikker stille seg annerledes. Noen sverger til kun formell læring andre kun til den uformelle uten at det er noe galt i noen av delene. Vi må hver og en finne frem til det som passer best for oss selv.

Howard Gardners teori om «Multiple Intelligences» syntes jeg var spennende og bestemte meg for at den ville jeg ta en nærmere titt på i forhold til meg selv, analysere meg selv i forhold til. Resultatet finnes i presentasjonen under:

Multiple intelligences AK from Ann-Kristin Steinsvik

Mitt digitale PLN

Jeg har valgt å lage en helt enkel presentasjon for å vise hvilke ressurser jeg har i mitt digitale PLN.

Mitt digitale pln AK from Ann-Kristin Steinsvik

Som presentasjonen viser har jeg delt inn mitt PLN i tre:

• Privat
• Jord- og skogbruk
• IKT - Faget mitt 

Jeg føler at jeg har god oversikt over de ulike ressursene og hvor jeg kan hente informasjon og kunnskap i forhold til hva jeg trenger. Videre har jeg valgt ikke å gå inn eller gi eksempler på hva jeg henter hvor da dette kan bli litt for mye fag, særlig i forhold til jord- og skogbruk. Jeg har prøvd å illustrere litt av bruken i de ulike kategoriene med bildene og logoene.