RSS - Really Simple Syndication

RSS (Really Simple Syndication) eller Virkelig enkel syndikering (syndikere) oversatt til norsk betyr noe slikt som enkel publisering av stoff samtidig i mange publikasjoner eller mer riktig i denne setting til mange personer samtidig.

RSS har til hensikt å gjøre hverdagen enklere for oss. Ved å abonnere på en side kan vi få informasjon om endringer på denne siden til oss istedet for at vi må sjekke om det er endringer.

I praksis så fungerer det slik at vi kan abonnere på en side vi ønsker å følge med på, enten det er jobbrelatert eller privat. For at vi skal kunne abonnere og få tilbakemelding må vi først opprette oss en RSS leser, og denne kan vi enten ha som en web-side eller vi kan bruke mobiltelefonen. Når vi abonnerer på en side vil vi få beskjed via RSS leseren når det skjer noe nytt på den aktuelle siden, og på denne måten slipper vi å bruke tid på å følge med på den aktuelle siden.

I tillegg til at jeg kan følge med via min RSS leser kan jeg dele ressurser med andre og andre dele med meg. På denne måten får jeg tilgang til et større spekter av informasjon enn jeg kanskje hadde funnet frem til selv. Altså; deling, som er et av grunnprinsippene med web 2.0.

Mine erfaringer med RSS er at det letter hverdagen for meg. Jeg trenger ikke lenger gå inn på sider jeg ønsker å følge med på jevnlig, for nå får jeg informasjon om endringer på siden sendt til meg. Nå trenger jeg kun åpne RSS leseren min for å sjekke om det har skjedd noe viktig på de sidene jeg har abonnert på. Ypperlig.

For å gjøre det litt enklere å forstå prinsippene med RSS har jeg laget en liten presentasjon som starter i et nytt vindu i nettleseren. Hadde jeg skulle holdt et foredrag om dette temaet ville jeg selvsagt ha forklart underveis hva som ligger i hvert bilde.

RSS i praksis

Dette var i utgangspunktet en PowerPoint presentasjon, men fordi jeg ikke fikk lastet den opp uten nevneverdige problemer har jeg laget den i ViewletQuiz fra Qarbon.

.

Tagging

Hva man legger i tagging kommer helt an på hvilke setting man er i.

Ved å søke i Wikipedia får en opp følgende definisjon på tagging:

"Tagging, tags eller «throw-ups» er en form for graffiti der stiliserte navnesignaturer blir spraymalt eller tusjet på vegger, offentlige toaletter osv. «Throw-ups» kalles de når taggen er i større format, der hver bokstav er avgrenset av konturlinjer."

Søker man derimot i norskbokmålordboka får man opp følgende beskrivelse:

1. merkelapp; adresselapp
2. i edb: merke som identifiserer el. beskriver dataelementer sette inn t-er i elektroniske tekster
3. graffitisignatur laget med spraymaling

I web sammenheng er det kort fortalt å knytte et ord/uttrykk til et bokmerke, et bilde, en mp3-fil eller en video-snutt slik at det blir enklere å finne frem til det man ønsker i ettertid. Det er altså en måte å sette merkelapper på og systematisere bokmerkene.

Hensikten med dette er at det skal bli lettere å finne relevante sider, blogger, mp3-filer osv. uten å nødvendigvis måtte søke på deler av en tittel eller et innhold men ved å klikke på taggen man tror siden ligger under. Det er også mulig å søke på tagger og da vil resultatlisten bli større enn om en bare klikker på sin egen tag, dette fordi det som oftest er flere som har brukt den samme taggen og disse sidene vil også ligge i resultatlisten.

For å kunne tagge bokmerker trenger en først og fremst en webside som er laget spesielt for dette og den kan man f.eks. opprette på Delicious.com. Når man har opprettet siden kan man gå frem på følgende måte:

1. Importere sine eksisterende bokmerker fra Favoritter, for så å tagge dem
2. Opprette nye bokmerker og deretter tagge disse
   

Det er lønnsomt å bruke mer enn 1 tag pr. bokmerke, for å lette gjennfinningen av bloggen, websiden etc. De fleste bruke mellom 2 til 5 tagger pr. bokmerke.

For å finne det en leter etter på f.eks. Delicious.com kan man enten:

1. Klikke på en tag
2. Søke på tags
3. Søke på ord fra bokmerket

Resultatlisten vil være to-delt, den øverste delen vil inneholde dine bokmerker og den nederste delen andres bokmerker ut i fra hva du ba om. Dette speiler noe av det web 2.0 handler om, nemlig det å dele ressursene sine med andre og vise versa. Vi drar jo også nytte av andres ressurser.

For å gjøre det litt enklere å forstå prinsippene med Tagging har jeg laget en enkel liten presentasjon som starter i et nytt vindu i nettleseren. Hadde jeg skulle holdt et foredrag om dette temaet ville jeg selvsagt ha forklart underveis hva som ligger i hvert bilde.

Tagging i praksis

Dette var i utgangspunktet en PowerPoint presentasjon, men fordi jeg ikke fikk lastet den opp uten nevneverdige problemer har jeg laget den i ViewletQuiz fra Qarbon.

Nå har jeg etter hvert fått en god del bokmerker hvor jeg har brukt tagger, og synes at det gjør det lettere å finne riktig sider og innlegg raskere. Tidligere måtte jeg huske mer hva bokmerket inneholdt og hvor jeg hadde lagt det, i hvilken mappe og hvor denne mappen lå. Det var vanskelig å holde oversikten over alle bokmerkene etterhvert, og et bokmerke lå bare ett sted selv om det kunne passe inn under flere av mappene. Det ble for tungvint å legge inn bokmerket flere ganger for å få til dette. Nå derimot, har jeg flere muligheter å spille på i og med at mange av bokmerkene har flere tagger. Så mange tagger jeg velger selv, og dette er jo så enkelt at det er helt ok å gjøre. Jeg kommer absolutt til å anbefale andre dette og vil selvfølgelig fortsette med det selv.

Delicious.com

Delicious er et utmerket verktøy for å organisere og få tilgang til bokmerkene sine hvor enn man er. I og med at dette er en web tjeneste er man ikke avhengig av å sitte på nettet på en spesiell maskin for å få tak i bokmerkene sine, slik vi er med Favoritter.

Det er flere gode grunner til at man bør begynne ta i bruk tjenesten Delicious til bokmerkene sine og den mest overiktelige måten å få frem dette på er rett og slett å lage en liste over grunnene.

• Den er plattform uavhengig – kjører i nettleseren som en nettside


• Slipper en masse arbeid med å oppdatere Favorittene sine fram og tilbake mellom de ulike maskinene – tidkrevende å drive med eksport og import av Favoritter


• Bokmerkene kan struktureres ved å bruke Tags på bokmerkene og Tag bundles på taggene
  

• Både bokmerkene og taggene er søkbare i motsetning til Favoritter


• Utvidbart nettverk, noe som gir tilgang til andre brukere sine bokmerker
  
  
  
  
  Etter hvert som man legger til andre brukere i nettverket sitt får man tilgang til flere og flere gode bokmerker som vil ha større nytte for en enn om en søker på f.eks Google. Her vil vi mest sannsynlig få opp en god del sider som ikke er av interesse i det hele tatt og som ikke er like godt kvalitetssikret som et bokmerke i Delicious.
  Nettverket utvides etter hvert som man legger til flere bruker i sitt nettverk eller at andre legger til en i sitt nettverk.


• Man velger selv om et bokmerke skal være åpent for alle - public, eller privat.

Delicious dok-fil

***

.

Refleksjon over øvelsene i modul 2

Det er alltid nyttig å gjenta ting en har gjort før, for det er nå en gang slik at desto mer en gjør noe desto bedre blir en på det.

Motivasjonsfaktoren ligger ikke direkte i det at noen andre skulle se testen for meg. Motivasjonen ligger i at ved å lage gode tester, både formative og summative, kan det være med på å øke læringen og motivasjonen for å tilegne seg kunnskap hos de ansatte. Det er også viktig med gode før-tester i forhold til å snappe opp om deltakerne har de ønskede forkunnskapene i forhold til påmeldt kurs, slik at de får mest mulig utbytte av kurset. I tillegg vil det være en fin måte å synliggjøre behovet for å sende arbeidstakerne på kurs overfor lederne. Ikke at testene skal brukes til å henge ut noen med navn, bare at lederne kan få innblikk i hvor ståe er i forhold til bruk av data for sine arbeidstakere.

Det var ikke så mye nytt i fagstoffet som fulgte denne modulen. Så det mest matnyttige var å planlegge og lage testen samt å kjøre andres tester.

Hittil har det bare vært 6 deltaker som har gjennomført testen og en av disse har kommet med en tilbakemelding. Håper på flere tilbakemeldinger, men skjønner at de få som har kjørt gjennom min test og de andre testene som ligger der kanskje ikke har tid til å kommentere alle testn de tar. Vi får se etter hvert som flere blir mer aktive og legger ut sine tester.

Andre deltakere sine tester

Foreløpig har jeg kjørt gjennom testene til fem andre deltakere av faget, og fant dette både interessant, nyttig og lærerikt. I noen av testene var jeg heldig med temaet og fikk bra score, mens i andre ble det mer gjetting enn dyktighet.

Spennende å se hvordan de andre brukte variasjonsmulighetene i testverktøyet, måten de stillte spørsmålene på, hvilke spørsmålstype de hadde valgt og hvordan tilbakemeldingen skulle komme. Likte absolutt den testen der jeg fikk tilbakemelding med en gang etter at spørsmålet var besvart. Kjempeflott måte å gjøre det på i en formativ test hvor læringen er viktigere enn testingen. Slik jeg ser det hadde de i det store og det hele fått til å lage gode distraktører i flervalgsoppgavene.

Her er det mye bra å ta med seg videre i jobbingen med å lage gode tester.

Ønsker de andre lykke til videre!

Refleksjon over testen

Hensikten med testen var å forberede arbeidstakeren på hva som møter ham/henne i en obligatorisk test for å få tildelt ident mot systemet. Jeg ville at den skulle være både summativ og formativ. Med dette mener jeg at jeg ville ha det summative det er å få beskjed om testen er bestått eller ikke bestått og det formative ved at de etter endt test får vite hva de har svart riktig/galt på og hva de riktige svarene er.

For å bestå den obligatoriske testen må testeren ha satt godt inn i kommunens IKT reglement, regler om informasjonssikkerhet og hvilke rutiner og regler vi har for ident, passord og passordbytte. Den forberedende testen vil nok flere kunne bestå uten å ha lest noe særlig dersom de har jobbet i en annen bedrift eller kommune med regler for disse tingene, da denne ikke er like omfattende som den obligatoriske testen. I en virkelig prøve-test ville jeg selvfølgelig valgt ut et bredere spekter av spørsmål enn det jeg gjorde i denne testen. Ville valgt spørsmål som favnet alt matriellet den ansatte hadde fått for å sette seg inn i.

Jeg prøvde å bruke variasjonsmulighetene testverktøyet bydde på, men klarte ikke bruke alle spørsmålstypene. De jeg fikk brukt var; flervalgsoppgave, finn par, enten/eller, fyll ut blank og velg fra liste. Mulig jeg kunne fått til enda større variasjon dersom jeg hadde tatt med mer av det som skal ligge til grunn for en slik test i virkeligheten, og da tenker jeg på innhold fra kommunens IKT reglement.

Det å finne spørsmål og utforme disse synes jeg gikk greit, men på noen spørsmål var det litt tricky å finne gode distraktører. Ellers så hadde jeg det ganske klart for meg hvilke type spørsmål jeg ville bruke, men jeg endret meg på et par av spørsmålene underveis. En vanskelig del å vurdere selv er vanskelighetsgraden på spørsmålene, og dette kommer nok av at jeg kan stoffet. Dette er noe jeg vil jobbe med meg selv på, tenke gjennom og prøve forskjellig utforming av spørsmålene samt forskjellig spørsmålstyper. Når sant skal sies så var ikke dette den første testen jeg har laget. Har tidligere laget tester til bruk etter endt kurs i pålogg og e-post, hvor vi hadde gitt tillatelse til virksomheten slv holdt kursene. Den gangen brukte vi et tredjeparts verktøy som var mer avansert enn testvektøyet i It's learning. Uansett om en har gjort dette en eller mange ganger vil en som regel møte noen utfordringer og det er helt greit. Det er jo det som gjør det spennende.

Imidlertid savnet jeg muligheten for å låse for print screen og muligheten til å bla mellom programmer under testen, noe jeg synes er viktig ved en obligatorisk test. Jeg vet at dette er mulig i noen tredjeparts verktøy.

Tester i min undervisning - del 3

I det siste opplegget tar jeg utganspunkt i Innføring i Excel, men dette kunne like gjerne vært et kurs i tekstbehandling, presentasjonsverktøy, bildebehandling e.l.

Nåsituasjonen

• Rene klasseromskurs som ofte må kjøres på kortere tid enn ønsket av oss kursledere, med bakgrunn i deltakernes hektiske arbeidshverdag, kostnader i forbindelse med innsetting av vikarer osv.
• Ingen tester, hverken formative eller summative. Dette fører en del ganger til at vi får deltakere med for dårlig forkunnskap på kurs, noe som igjen fører til mindre tid til det faktiske innholdet for kurset

Ønskede gevinster

• Mer fleksible kurs, noe som fører til:
  ~ Bedre tidsutnyttelse for deltakerne, de kan ta deler av kurset når det passer for dem
  ~ Bedre tilpasset den enkelte
  ~ Mindre kostnader til bruk av vikarer
• Mer homogene grupper
• Mer engasjerte deltakere
  ~ Må ta mer ansvar for egen læring - gjøre oppgaver, ta tester, skrive innlegg i diskusjonsforum etc.

Hvordan realisere i praksis

• Kombinasjonskurs, nettbasert og klasserom, med en innledende samling og deretter en til to samlinger underveis før vi tar en sluttsamling hvor vi blant annet kan evaluere opplegget osv. Mellom samlingene er det viktig å ha en veileder som det kan stilles spørsmål til og denne må svare innen ikke alt for lang tid, slik at deltakerne føler at de får den nødvendige hjelp og støtte. Det bør også være slik at deltakerne kan stille anonyme spørsmål i et diskusjonsforum og på denne måten få hjelp av meddeltakere.
• Før-test for å se at de har forkunnskapene for å ta et slikt kurs, og denne kan være både summativ og formativ og jeg mener denne bør være obligatorisk.
• Før-test for hvert tema/modul som er frivillig og etter min mening bør denne være formativ og mulig å ta flere ganger. Vil allikevel at den skal ha en karantenetid, slik at deltakeren må ta en repetisjon på stoffet dersom poengsummen blir så lav at han/hun ikke ville fått bestått i en ordinær test.
• Slutt-test etter endt tema/modul som er frivillig og etter min mening bør denne være formativ og mulig å ta flere ganger. Vil allikevel at den skal ha en karantenetid, slik at deltakeren må ta en repetisjon på stoffet dersom poengsummen blir så lav at han/hun ikke ville fått bestått i en ordinær test.
• Slutt-test etter endt kurs som bør være summativ og som fører til et testbevis/kursbevis ved bestått

Det er viktig at ledere gir arbeidstakerne anledning til å benytte noe arbeidstid mellom samlingen til å gjøre oppgaver og ta tester for å få et slikt opplegg til å fungere. Det holder ikke at de bare må bruke fritiden sin dersom vi skal få mer engasjerte deltakere tror jeg. Tror det er viktig at arbeidstakerne føler at lederne er villig til å satse på dem. Det kan i hvert fall være en god motivasjonsfaktor.

Tester i min undervisning - del 2

Slik vi har det nå kjører vi rene klasseromskurs hvor det ikke er noe tester. Ofte er det slik at en avdeling/seksjon vil ha skreddersydd et kurs innenfor en gitt tidsramme, og da ofte bare en dag. Det vil si fra kl. 09.00 til kl. 15.00.

På disse kursene har leder i oppgave, etter den første samtalen med meg, å ta opp med og diskutere med gruppen hva de mener de trenger.

Etter dette setter vi oss ned og finner frem til et egnet innhold for kurset.

I en del tilfeller ser vi når vi kommer på kurset at en eller flere av deltakerne ikke har de nødvendige basis kunnskapene for å gå inn på kursets innhold med en gang. I disse tilfellene må jeg som kursleder ta en gjennomgang av det de burde kunne i forkant. Dette spiser av tiden vi skulle brukt på det egentlige innholdet. At vi må gjøre dette er i og for seg ingen stor krise, i hvert fall ikke for meg som kursleder. Det vi gjør er å sette opp noen ekstra timer en annen dag, og stort sett går det greit, men i de avdelingene/seksjonene hvor de er avhengig av vikarer er det ikke like greit å få til. Og det kunne vært unngått dersom deltakerne hadde hatt forkunnskapene som krevdes.

En fin måte å forhindre at dette skjer ville vært å kjøre en før-test i forkant av samtalen hvor vi setter innholdet for kurset. På denne måten hadde vi fått synliggjort for den ansatte og for lederen hvor vi må starte og at det vil måtte settes av mer tid enn først antatt. Og det ville være mest naturlig å sette av ekstra tid for de vi ser ikke har den forkunnskapen som trengs. På denne måten vil alle parter få mer utbytte av det faktiske/ønskede innholdet for kurset, og de som har den nødvendige kunnskapen ville slippet å "kjede" seg første del av kurset. For meg som kursleder ville det vært enklere å levere opp mot forventningene til hver enkelt deltaker når jeg får en mer homogen gruppe.

Tester i min undervisning - del 1

Pr i dag stilles det ingen formelle krav til de nyansatte om at de skal gå på kurs når de begynner i kommunen og det blir ikke gjennomført noen form for test for å sjekke kunnskapen deres. Det er opp til lederen om den nyansatte skal gå på kurs, men det blir ofte denne som tar en gjennomgang av pålogg, bytte av passord, hvor lagre hva og gjeldende IKT reglement. Denne gjennomgangen blir ofte ikke nok noe som medfører at support får en del telefoner angående disse tingene.

Ønsket situasjon:

• Krav om bestått test før tildeling av ident for å sikre at de ansatte har den ønskede kunnskapen om pålogg, passord, informasjonssikkerhet m.m.

Ønskede gevinster:

• Mindre belastning på support
• Bedre utnyttelse av arbeidstiden for de ansatte - mindre frustrasjon hos de ansatte angående tid som går bort til knoting og samtaler med support eller andre ansatte

Mulig gjennomføring;

De nyansatte må:

• Få tilsendt nødvendig matriell sammen med ansettelsespapirene
• Tilbud om å ta testen før de har startet i jobben i de tilfellene det er nødvendig at arbeidstaker må ha tilgang til systemet allerede fra første arbeidsdag
• Få tilgang til en eller flere før-tester på internett slik at de kan få en pekepinn på hvordan dette foregår
• Ha mulighet til å komme med spørsmål til en veileder dersom noe er uklart
• Få raskt tilbud om gjennomføring av test etter at de har startet i jobben i de tilfellene det ikke kreves at de må ha tilgang til systemet fra dag 1
• Få raskt tilbud om kurs dersom det viser seg å være nødvendig

Tester i min undervisning - generelt

Denne oppgaven er såpass omfattende og av den grunn velger jeg å dele den opp i tre deler, en for hver av de tre oppleggene:

1. Nyansatte
2. Før-test
3. I kurs

Forbedre et undervisningsopplegg

I og med at vi ikke har tatt i bruk LMS i opplæringen av de ansatte i kommunen har vi måttet ta et tenkt tilfelle ut i fra min erfaring i bruk av LMS. Min erfaring i bruk av LMS er gjennom egen skolegang og gjennom mine barn.

Tenkt tilfelle
Veldig ofte blir et LMS benyttet som et felles sted hvor elever/studenter kan hente ned dokumenter til faget. Det tenkte tilfellet tar for seg kurset innføring i Excel.

• Hente ned dokumentasjon
  
  - I ulikt format - .rtf, .pdf, .doc etc.

- Både komplett dokumentasjon, hurtigguider og
korte oppskrifter for spesielle emner


• Hente oppgavene - både teksten og tilhørende filer
  
• Disse oppgavene leveres inn og veileder retter og kommer med tilbakemelding
  
• Det ligger også tester som deltakerne kan benytte seg av for egen del
  
• Diskusjonsforum, hvor det er liten aktivitet og den lille aktiviteten som er der er det kun et fåtall som står for

I og med at dette er et bedriftsinternt kurs stilles det ingen krav til bestått/ikke bestått i innleveringene, og det er heller ingen sluttevaluering gjennom noen form for test.

Et lite tankekors!
Dette tenkte tilfellet blir veldig likt slik vi har det på vårt intranett pr. i dag. Eneste forskjellen er at i et LMS er alt samlet på et sted, mens ved bruk av intranett må de ansatte hente filene som følger med til oppgavene fra nettverket. En annen, og den mest vesentlige forskjellen er at det på intranettet ikke noe diskusjonsforum tilgjengelig.

Kommentar:
Vi legger ut dokumentasjon, oppgaver osv. på intranettet som en tjeneste til de ansatte, slik at de kan benytte seg av dette dersom de står fast eller ønsker å jobbe med stoffet på egenhånd. Vi kjører primært klasseromsundervisning, men har i tillegg noe en til en opplæring. En til en opplæring i de tilfellene der det er mest hensiktsmessig for den ansatte.

Nytt opplegg
Sarpsborg kommune ønsker å videreutvikle sin opplæring av de ansatte, både IKT opplæring og annen intern opplæring. Et LMS vil være et fint steg i riktig retning i så måte, men for at det skal være til hjelp og nytte må det her gjøres på en annen måte enn i det tenkte tilfellet over.

I det reviderte opplegget vil det bli lagt opp til en kombinasjon av klasserom og nettbasert opplæring, og vi ser for oss at omrisset blir omtrent slik:

1. Felles samling på kursrommet (3t)
2. Nettbasert
3. Felles samling à la en workshop - bruke diskusjonsforumet for å hente tema(er)
4. Nettbasert
5. Avsluttende samling

Oppsettet i et LMS vil se omtrent slik ut:

• Innføring i Excel
  - Komplett dokumentasjon - pdf-format
  - Hurtigguide - pdf-format
  
  - Tema 1
  - Kort oppskrifter (maks 2 sider) - pdf-format
  - Hurtigguider - temabaserte
  - Interaktive ”snutter” - en eller flere der deltakerne selv skal kunne velge om han/hun ønsker å være aktiv og gjøre slik veiledningen sier eller om det skal gå automatisk
  - Formative tester der deltakerne skal kunne teste seg selv underveis, men det skal ikke bare være multiple choice, men også spørsmål hvor
  det må svares ved å klikke på rett sted i et skjermbildet
  - Summativ test, som deltakerne kan ta som en før-test og ut i fra resultatet selv vurdere om han/hun bør gå igjennom pensummet eller ikke. Det går selvfølgelig å si at denne testen må være bestått for at en kan gå rett til neste tema.
  - Oppgaver, som leveres inn via LMS'et og blir rettet av kursleder. Oppgaveteksten legges ut i pdf-format, mens deler av selve oppgaven kan bli lagt ut i xsl-format
  - Diskusjonsforum
  
  - Tema 2, 3, 4....................
  Bygges opp på samme måte som Tema 1
  
  - Avslutningstest som leder til kursbevis dersom den blir bestått
  

Når en skal produsere de interaktive "snuttene" er det viktig å ta hensyn til hvilke begrensninger nettverket og deltakerutstyr setter. For oss vil dette være at vi ikke kan lage interaktive "snutter" med lyd. En annen begrensning er at de ikke kan lages i et verktøy som bruker Multimediaplayer, da denne ikkekan startes fra terminalserverne våre. Det er også viktig at "snuttene" og testene kan gjenbrukes dersom en bytter leverandør av LMS.

Et slikt kombinasjonskurs vil gi gevinster både for arrangør og deltaker, slik som:

Arrangør - i dette tilfelle Seksjon IKT

• Frigitt tid på kursrommene
• Frigitt tid for kursleder
• Mer innvolverte deltakere - de må faktisk jobbe med stoffet mellom samlingene
• Ved aktiv bruk av diskusjonsforum og innlevering av oppgaver vil kursleder enkelt kunne se hva det bør legges vekt på under samlingene og eventuelt legge inn tilleggsdokumentasjon i LMS'et

Deltakerne

• Mer fleksibel opplæringsituasjon - friere i tidsbruken sin, de kan selv velge når de vil jobbe med stoffet
• De kan velge å hoppe over temaer dersom de kan dette fra før av, må ikke sitte på et kursrom og føle at det er bortkastet tid. De skreddersyr sitt eget opplegg enten ved å stole på egen kunnskap eller ved å ta før-testen som hører til hvert tema.
• Større variasjon på opplæringen - matriell mer variert
• De må reflektere mer over egen læring og dette kan gjøre det lettere å se hva og hvordan de kan bruke programmet i egne arbeidsoppgaver
• De kan diskutere med andre deltakere eller kursleder mellom samlingene i diskusjonsforumet uten at de nødvendigvis må oppgi hvem de er
• Selv om de kanskje ikke er aktive i diskusjonsforumet er det læring å se hva andre diskuterer
• Det kan bli mer homogene grupper, f.eks. at lederne kan få sitt eget opplegg