«Meta-læring
er tilstanden av å være bevisst over og ta kontroll over egen læring» Biggs
1985
Jeg er svært
bevisst over følgende punkter angående min egen læring:
- Hvordan lærer jeg best?
- Hvilke type lærer foretrekker jeg?
- Hvorfor akkurat denne?
- Hvordan angriper jeg det faglige innholdet
- Hvilke ytre faktorer påvirker meg i læreprosessen?
- Hvilke indre faktorer påvirker meg i læreprosessen
- Psykiske og fysiske
- Hvilke type vurdering foretrekker jeg?
Jeg har ikke
en bestemt måte jeg lærer bedre enn en annen for all type læring, tilegning av
kunnskap, ei heller de fleste av de andre punktene ovenfor. Det eneste som er
rimelig konstant er de indre faktorene. Jeg kan til en viss grad skyve dette
til side men noe påvirkning har det uansett. Jeg trenger ikke gå lenger enn til
dette faget for å se at jeg blir påvirket av dette.
Jeg så
veldig frem til å ta fatt. Hadde kun brukt PC’en når jeg måtte i forhold til
gjøremål for min mann sine to firmaer og periodevis ble jeg veldig dårlig av
bare det. Omsider orket jeg tanken på IKT fag igjen. Så ble svigerfar skadet,
havnet på sykehus og jeg måtte steppe inn som «gårdsgutt» i skuronna. Den
psykiske påkjenningen ved at han skadet seg, alle timene med jobbing ute og
deretter kontorarbeid og huslige sysler tappet meg for energi. Så når kvelden
endelig kom hadde jeg ikke nok energi til å drive med fag og PC. Jeg fikk tenkt
en del da jeg satt i traktoren og fikk skrevet ned litt nå og da, et lite virr varr
av notater og tanker, men klarte ikke være kreativ nok til å få satt det sammen
og lagt det ut på bloggen. Lysten var der men ikke energien og til slutt følte
jeg meg så på etterskudd at jeg mistet litt gnisten. Må jobbe med meg selv for
å få fullført modul 1 og 2 nå og finne tilbake til gnisten/lysten for å ta
faget igjen.
For å belyse
litt av de andre faktorene har jeg tenkt å komme medet par eksempler. Det
første eksemplet er et kurs jeg tok før sommeren:
Ungskogpleie
Kurset gav
en konsentrert innføring om ungskogpleie og utførelse av arbeidet ved bruk av
ryddesag som verktøy og ble gjennomført på følgende måte:
- Teori
- Prioritering av bestand for ungskogpleie
- Utvikling av et skogbestand med og uten pleie
- Kvalitetsorientert ungskogpleie
- Tre-valg
- Egenarbeid
- Lese boken Ungskogpleie
- Praktisk
- Vurdering av tetthet og rett tidspunkt for ungskogpleie
- Kvalitetsorientert ungskopleie i praksis
- Filing av ryddesagblad, innstilling av sele
- Bruk av ryddesag
- Praktiske øvelser
Dette var et
kombinert kurs med både teori både i plenum og selvstudium samt praktiske
øvelser. Den teoretiske delen ble gjennomført som en forelesning og den
praktiske delen var en kombinasjon av teori med tilhørende demonstrasjon fra
kursleder og øvelser for oss i bruk av ryddesagen. Vi jobbet sammen to og to
hvorpå vi fikk et område vi skulle rydde. Vi måtte vurdere hvilke trær vi ville
la stå, begynne og sage ned de andre, stoppe opp underveis for å gjøre en ny
vurdering av valget vårt for så å fortsette sagingen. Ved usikkerhet gjorde vi
en vurdering sammen med kursleder. Den som observerte kunne gi tegn til den
andre om å stoppe for en ny vurdering. Nå og da tok kursleder litt teori med
tilhørende demonstrasjon før vi fortsatte med øvelsene våre. Halvveis inn i
kursdagen byttet vi om på rollene slik at begge fikk øvelse og veiledning i
bruk av sagen. Mellom den teoretiske og praktiske delen var oppgaven vår å lese
boken vi fikk utdelt. Det var ikke lagt opp til noen form for vurdering,
hverken summativ eller formativ. Mulig vi kan si at de praktiske øvelsene,
vurderingen i fellesskap og veiledningen fra kursleder er en form for formativ
vurdering. Det var i hvert fall veldig nyttig og lærerikt å jobbe på denne
måten.
Kursleder
hadde en lett tone, bød på seg selv/øste ut av sin egen kunnskap og egne
erfaringer. I tillegg var han utrolig dyktig til å formidle stoffet på en
forståelig og ukomplisert måte. Vi fikk noen lærerike, morsomme og ikke minst hyggelige
timer med teori og en flott påfølgende dag i skogen.
Når jeg skal
tilegne meg kunnskap om og lære bruken av utstyr foretrekker jeg at kurset blir
lagt opp slik som dette. Det eneste negative jeg kan trekke frem er at boken
burde vært tilsendt i god tid før kurset, særlig når den teoretiske delen er en
kveld og den praktiske delen er allerede påfølgende dag. Ble litt knapt med tid
til å lese boken. Her var det bare å få lest gjennom stoffet uten å få tid til
å tenke gjennom hvordan en ville angripe stoffet og tilegne seg mest mulig
kunnskap.
Det hadde
selvsagt også vært mulig å kun hatt den praktiske delen med kursleder og lest
seg til resten på egenhånd eller eventuelt som en kombinasjon av nettbasert og
praktisk, men når en får en kursleder som han vi hadde får man mye gratis ved å
bare lytte og gjøre litt notater underveis.
Sett i
sammenheng med «Dunn &Dunn» 2005 sin læringsstilmodel var jeg på dette
kurset innom alle 5 stimuli:
- Miljømessige
- Lys og
temperatur når jeg leser fagstoffet hjemme
Det er viktig for meg å ha det varmt og ha nok lys mens det ikke er så nøye med lyd og innredning. Jeg kan like gjerne sitte i stuen mens de andre ser på tv like gjerne som sitte på kontoret i stillhet.
- Følelsesmessig
- Motivasjon
og struktur
Det er viktig at motivasjonen er tilstede og da kommer struktur litt av seg selv. På dette kurset var motivasjonen der og vi hadde i tillegg en utrolig motiverende kursleder. Hele hans væremåte motiverte.
- Sosiologiske
- Individuelt,
gruppe, par – variasjon
Kurset var lagt opp på en slik måte at det ble stor variasjon og vi jobbet både individuelt, gruppe og i par. Dette påvirker også motivasjonen. Ble lettere å sette seg ned etter endt teoridel og lese stoffet når en visste hvordan den praktiske delen ville bli lagt opp dagen etter.
- Fysiologiske
- Persepsjon
Vi måtte lytte, se, lese og prøve/øve selv.
- Psykologiske
- Analytisk og
reflekterende
Analytisk fordi vi måtte i forkant av prøve/øve selv finne ut hvilke trær det var mest hensiktsmessig å sette igjen ut i fra visse kriterier. Reflekterende fordi vi hele tiden underveis måtte reflektere og analysere om vi kanskje burde la et annet tre få stå enn det vi først hadde tenkt. Når en begynner å sage kan bildet endre seg for da kan et tre som en først trodde var bedre enn et annet vise seg å være helt feil.
Det andre
eksemplet jeg vil trekke frem er ganske mange år tilbake i tid, helt tilbake
til jeg gikk på ungdomsskolen og faget matematikk.
I forhold
til hvordan jeg angriper det faglige kunne det like gjerne vært matematikk for
lærere på høgskolen som jeg tok nettbasert for en del år tilbake eller XML
programmering. At det valget falt på matematikk på ungdomsskolen er på grunn av
læreren og det faktum at jeg stort sett aldri fulgte klassens undervisning.
Matematikk på ungdomsskolen
Undervisningen
fulgte den gjeldende læreplanen for faget matematikk for da jeg gikk på
ungdomsskolen.
- Teori
- Egenarbeid
- På skolen
- Hjemmelekser
- Uformell (ikke til innlevering), men kunne bli tatt opp på tavlen for å vise
- Innlevering
- Prøver
- Lekseprøver
- Kapittelprøver/temaprøver
- Halvårsprøver
- Jule- og påsketentamen
- Eksamen
Jeg var den
stille, rolige og tilbaketrukne eleven. Jeg likte generelt sett å gå på skolen
men jeg hadde noen fag jeg likte bedre enn andre og et av dem var matematikk.
Lærerinnen vi hadde i dette faget var nok det en vil kalle autoritær. Hun
visste hvordan hun ville ha det i timene, var klar og tydelig på dette men
hadde også mye humor. I hennes timer var det lov å være flink uten at det gjort
noe stort ut av det. Heldigvis for meg for jeg vet ikke helt hvordan jeg ville
taklet å få kommentarer for dette av medelevene. I stedet for å lage noe styr
ut av det tilrettela hun for den som trengte det. I mitt tilfelle ble vi enige
om:
- Jeg kunne jobbe på egenhånd og spørre om hjelp ved behov, men jeg skulle også følge med når hun tok teori på tavlen uavhengig av hvor langt jeg hadde kommet
- Jeg tok prøver likt som de andre
Sett i lys
av «Dunn &Dunn» 2005 sin læringsstilmodel var jeg også i dette faget innom
alle 5 stimuli:
- Miljømessige
- Lys og
temperatur både hjemme og på skolen
Det var ikke så viktig for meg om det var så varmt men nok lys var viktig. Det var mer nøye med lyd og ytre stimuli den gangen. Jeg likte å ha det stille og rolig noe denne lærerinnen fikk til i klassen både når hun hadde felles gjennomgang og når vi jobbet på egen hånd. Hjemme gikk jeg bare inn på rommet mitt og innen jeg gjorde lekser hadde alle andre gått og lagt seg.
- Følelsesmessig
- Motivasjon,
ansvar, utholdenhet og struktur
Det var viktig at motivasjonen var tilstede for da kom struktur av seg selv. I dette faget var det aldri noe problem med motivasjon for det var et av de absolutte favoritt fagene mine. Jeg likte å ta ansvar for egen læring i dette faget og hadde slik jeg husker det bra utholdenhet. Jeg kunne sitte lenge med noe jeg ikke forstod med en gang før jeg spurte om hjelp. Det hendte jeg ba lærerinnen om å få prøve litt til før hun kunne komme tilbake og hjelpe meg litt på vei. Noe hun heldigvis for meg godtok.
- Sosiologiske
- Individuelt
og variasjon
Dette faget var lagt opp til at en jobbet individuelt og det passet meg veldig godt den gangen. Det var det jeg likte best på den tiden. For meg bestod variasjonen i å jobbe med ulike bøker.
- Fysiologiske
- Persepsjon
Vi måtte lytte, se, lese og prøve/øve selv. De tre andre; mat/drikke, bevegelse og tid på dagen hadde ikke noe betydning for meg. Jeg kunne jobbe med dette faget når som helst på døgnet.
- Psykologiske
- Analytisk og
reflekterende
Analytisk og reflekterende fordi jeg i forkant av teori på tavlen måtte lese og prøve selv, finne ut hvordan det skulle løses og hvorfor det var slik. De gangene jeg ikke fikk det til på egenhånd spurte jeg lærerinnen om hjelp men kun det nødvendige, jeg ville finne ut mest mulig på egen hånd. Det var jo den eneste utfordringen jeg hadde i faget og det ble en motivasjonsfaktor.
Kjapt oppsummert:
Læringsstiler og læringsstrategier
Ofte ender jeg opp med en kombinasjon av to eller flere metoder. Jeg ser på det som en styrke at jeg kan variere og endre metodene jeg tar i bruk ved ulike fag. Det ville blitt helt feil om jeg skulle låst meg fast i en bestemt måte for alle fag eller at jeg hadde låst meg fast til en bestemt måte jeg hadde begynt med på et fag dersom det skulle vise seg å ikke passe. Det viktigste er jo til syvende og sist at jeg klarer å tilegne meg den kunnskapen jeg er ute etter.
Ofte ender jeg opp med en kombinasjon av to eller flere metoder. Jeg ser på det som en styrke at jeg kan variere og endre metodene jeg tar i bruk ved ulike fag. Det ville blitt helt feil om jeg skulle låst meg fast i en bestemt måte for alle fag eller at jeg hadde låst meg fast til en bestemt måte jeg hadde begynt med på et fag dersom det skulle vise seg å ikke passe. Det viktigste er jo til syvende og sist at jeg klarer å tilegne meg den kunnskapen jeg er ute etter.
Vurderinger
Om det er vurdering eller ikke, hvilke type vurderinger jeg foretrekker avhenger av faget. I teoretiske fag liker jeg godt at det er muligheter for formativ vurdering underveis og da helst gjennom egentester. Jeg er ikke begeistret for medstudentvurdering, har aldri vært det. Hverken at jeg skal vurdere andre eller at andre skal vurdere meg. En pre-test og en slutt-test er heller ikke å forakte. Gjerne da en summativ slutt-test. En pre-test fordi det kan være nyttig å se hva en allerede kan og dermed bruke dette til å vite hvor en bør legge inn litt mer tid. I dette faget er det oppgavene som kommer til å ligge til grunn for om en får bestått eller ikke og det er en helt grei måte å bli vurdert på. Heller det enn den tradisjonelle eksamensformen.
Om det er vurdering eller ikke, hvilke type vurderinger jeg foretrekker avhenger av faget. I teoretiske fag liker jeg godt at det er muligheter for formativ vurdering underveis og da helst gjennom egentester. Jeg er ikke begeistret for medstudentvurdering, har aldri vært det. Hverken at jeg skal vurdere andre eller at andre skal vurdere meg. En pre-test og en slutt-test er heller ikke å forakte. Gjerne da en summativ slutt-test. En pre-test fordi det kan være nyttig å se hva en allerede kan og dermed bruke dette til å vite hvor en bør legge inn litt mer tid. I dette faget er det oppgavene som kommer til å ligge til grunn for om en får bestått eller ikke og det er en helt grei måte å bli vurdert på. Heller det enn den tradisjonelle eksamensformen.
Undervisningsstiler
Vi mennesker er jo så forskjellige, så også lærere/kursledere og deres måte å lære bort på. En måte som passer meg passer kanskje ikke for en annen vise versa. I tilfeller hvor det skjer at en undervisningsstil kræsjer fullstendig må jeg kompensere med å endre læringsstrategien og læringsstilen(e) mine. Det fungerer det også men kan tære litt på motivasjonen men da er det bare å brette opp ermene og trå til. Ikke la en person få ødelegge at en har lyst til å tilegne seg kunnskap.
Vi mennesker er jo så forskjellige, så også lærere/kursledere og deres måte å lære bort på. En måte som passer meg passer kanskje ikke for en annen vise versa. I tilfeller hvor det skjer at en undervisningsstil kræsjer fullstendig må jeg kompensere med å endre læringsstrategien og læringsstilen(e) mine. Det fungerer det også men kan tære litt på motivasjonen men da er det bare å brette opp ermene og trå til. Ikke la en person få ødelegge at en har lyst til å tilegne seg kunnskap.
Uformell læring vs formell læring
Jeg foretrekker ikke det ene eller det andre. Jeg tenker at jeg har behov for begge formene, både den uformelle og den formelle.
Jeg foretrekker ikke det ene eller det andre. Jeg tenker at jeg har behov for begge formene, både den uformelle og den formelle.
Det er jo
slik at vi, om vi ønsker, tilegner oss ny kunnskap så å si daglig. Jeg for min
del lærer mye av oppgaver jeg gjør alt fra matlaging, baking, arbeid på gården.
Jeg får input via jentene mine, enten det er de fagene de tar eller fra
fritidsaktivitetene deres. I tillegg kommer den læringen jeg får av min mann,
psykolog, lege, foredrag en holder, på arbeidsplassen,……. og ikke minst ulike
nyhetskanaler og andre nyttige tv-program. Denne uformelle læringen, bagasjen i
ryggsekken, tenker jeg er vel så viktig som formell læring. I enkelte ting er
det ikke mulig å få riktig formell utdannelse, her er det den urformelle som
blir best. Et eksempel er på en gård. Her er det mye uformell lærdom som blir
videreført fra en generasjon til en annen eller som i mitt tilfelle fra min
mann til meg. Ingen opplæringsinstitusjon eller kurstilbyder kan gi så direkte
opplæring i forholdene på vår gård som min mann.
For meg
personlig er som regel ikke den uformelle læringen nok så jeg må stadig ha
påfyll via formell læring. Det være seg kurs, foredrag eller som nå når jeg tar
et fag på høgskolen. For andre vil det helst sikker stille seg annerledes. Noen
sverger til kun formell læring andre kun til den uformelle uten at det er noe
galt i noen av delene. Vi må hver og en finne frem til det som passer best for
oss selv.
Howard
Gardners teori om «Multiple Intelligences» syntes jeg var spennende og bestemte
meg for at den ville jeg ta en nærmere titt på i forhold til meg selv,
analysere meg selv i forhold til. Resultatet finnes i presentasjonen under:
