Ny jobb

For en tid tilbake startet jeg i ny jobb etter mange år utenfor arbeidslivet. Mine arbeidsoppgaver er innen IT og administrasjon, herunder oppdatere og systematisere maler og skjema for intern- og  kvalitetskontroll. Tilrettelegge og gjøre forefallende kontorarbeid for de andre ansatte slik at de kan bruke mest tid på sine daglige arbeidsoppgaver.

Bilder fra området rundt Steffensrud

 I dag er det 29. januar og nok en fin vinterdag her på Steffensrud. 

27. januar og en flott dag selv om det ikke er klarvær.

Brannvern

I høst tok jeg et nettbasert kurs innen brannvern da jeg tenker at dette er et viktig tema når en driver gård.

PLN-ifisere kurset HMS i landbruket

Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i HMS-arbeid og påse at dette blir fulgt opp. En gård er en arbeidsplass enten det er lønnede ansatte eller ikke, og det er bonden som er arbeidsgiveren. Ulønnet arbeidskraft, f.eks familiemedlemmer, er også bondens ansvar.

"§ 3-5 AML - Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå 

opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsopplæring"

Denne opplæringen gjennomførte jeg for et par år siden men syntes ikke den stod helt til forventningene på forhånd. Jeg visste litt om hvordan opplegget hadde vært da mannen min tok det og håpte de hadde endret det siden han tok kurset, men den gang ei.

Det som er helt sikkert er at det trengs opplæring. I en undersøkelse nylig referert til i Bondebladet var overskriften nemlig:

"Minimum 50 bønder skader seg per uke"

Så i utgangspunktet i det ovenstående, og viktigheten av et godt HMS-arbeid på gårdene, har jeg valgt å ta for meg dette kurset i denne oppgaven. Jeg har kun tatt for meg PLN-ifisering, ikke hvordan jeg tenker meg totalpakken for kurset. Det ville blitt for omfattende, men det er fullt mulig at det kommer noen drypp rundt litt mer enn bare det å PLN-ifisere. I tillegg er det godt mulig de har endret på opplegget siden jeg tok kurset.

Praktisk info om kurset:

Kursnavn:	Praktisk HMS-arbeid
Målsetning:	Kurset tilfredsstiller de krav myndighetene har satt innen grunnleggende HMS-opplæring for ledere (§ 3-5 AML) Opplæringen skal, ut i fra veiledning om HMS-arbeid, ha som mål å: Gi arbeidsgiver kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i virksomheten. Bidra til at arbeidsgiver blir i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at helse, miljø, sikkerhet og velferd blir ivaretatt i virksomheten. Bidra til at arbeidsgiver ser verdien av et velfungerende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten, herunder også omstillingsprosesser. Sette arbeidsgiver i stand til aktivt å bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i virksomheten. Gi arbeidsgiver kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet i egen virksomhet. Bidra til at arbeidsgiver driver godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid. Kurset gir en grundig og grunnleggende innføring i HMS-arbeidet, og setter fokus på at HMS skal være enkelt, praktisk og nyttig for hver enkelt deltaker.
Lærestoff:	Kun det som ligger i e-læringen
Læringsaktiviteter:	Kurset er tre-delt: Del 1 - Veiledning - kursdag i gruppe med lærer fokus på grunnleggende             HMS, holdninger og motivasjon Del 2 - E-læring - egenstudie på internett med elektronisk oppgave Del 3 - HMS i praksis - kursdag i gruppe med lærer, praktisk             gårdsvandring med etterfølgende drøfting av løsninger,             systemforståelse og organisering.

Hvorfor PLN-ifisere opplegget?
Det er to hovedgrunner til dette. Den ene er at jeg savnet brobygging. Vi sitter på hver vår tue og har lite/intet samarbeid innen HMS, noe vi helt klart burde bli flinkere til. Den andre grunnen er at det er fryktelig tungvint å måtte logge seg inn i e-læringen for å få tak i linkene til de ulike ressursene. I tillegg har vi kun tilgang til disse sidene i ett år, om vi ikke velger å betale for å fortsatt ha tilgang. Ved å PLN-ifisere opplegget noe kan vi få til både brobygging og enklere tilgang til ressursene.

Egentlig burde vi, kursdeltakere, klart å få delt e-post adresser med hverandre men da er vi avhengig av mer tid til den uformelle samtalen. Dette er det ikke tatt høyde for. Det er kun korte pauser og i disse er det ikke mye rom for samtaler eller brobygging.

Hvordan PLN-ifisere opplegget?
Til en start hadde det vært en god ting å få distribuert e-post adresser men for å ha fullt utbytte av disse bør gruppene til gruppearbeid settes sammen slik at de blir så homogene som mulig. Grupperinger kunne vært korn, storfe, fjørfe, gartneri, grønnsaker...... Dette fordi det er helt klart deler ved HMS-arbeidet hos en som driver med f.eks. fjørfe som ikke jeg som kornbonde har noe nytte av. Da er det bedre at jeg bruker tid på det som er viktig for en kornbonde. Videre bør gruppearbeidet organiserer slik at det blir påbegynt på del 1 slik at deltakerne må jobbe sammen frem mot del 3, og da blir e-post et godt hjelpemiddel eventuelt telefon dersom det er noen som ikke har e-post. Går ikke noe dypere inn i dette for da bli det for omfattende.

For å ta PLN-ifiseringen litt videre tenker jeg at kurstilbyder bør legge linker som per i dag kun er tilgjengelig via e-læringen i f.eks. Delicious. Dette vil forenkle vår  vei for å få tak i ressurser i forhold til HMS arbeidet. Ikke nok med at det er tungvint å logge seg inn på e-læringen for å få tilgang til ressurser så vil jeg tro at det er kun et fåtall som bryr seg om å betale for fortsatt å ha tilgang til e-læringen etter ett år. En ekstra bonus her kan bli at flere legger linkene til sine ressurser inn i Delicious og gjør dem offentlige. På denne måten kan en opparbeide seg et nettverk av mennesker og deres linker.

Dette er to enkle grep for å PLN-ifisere opplegget noe og det er ikke alt for avansert. For vi må skal ikke stikke under en stol at det fortsatt er mange som ikke er nevneverdig på nett. Om trent halve tiden på Del 1 går med til å vise hvordan få tilgang til e-læringen og hvordan det fungerer.

For de litt mer erfarne brukerne kan nok Twitter også bli godt hjelpemiddel om flere tar dette i bruk. Ser for meg at Twitter vil kunne fungere som et diskusjonsforum. Det er helt klart flere verktøy som kunne bli tatt i bruk men da dette er et kurs ikke et fag og med tanke på deltakermassen vil jeg ikke gjøre for mye ut av det.

Det er viktig å finne måter å motivere deltakerne på og hva er vel da bedre enn å møte dem og legge opp kurset på en måte som passer dem bedre. Ikke legge det opp på en måte som får dem til å føle at det er nok en ting som blir "tredd" nedover hodet på dem, og de må gjennomføre et kurs de synes blir tørt og kjedelig. Det er jo ikke det at de ikke er opptatt av HMS-arbeid men opplæringen må legges opp etter deres premisser så godt det lar seg gjøre akkurat som jeg måtte legge opp mine IKT kurs ut i fra mine kursdeltakere sitt ståsted så langt det lot seg gjøre.

Ved å gjøre noen enkle forandringer i opplegget for kurset vil vi kunne bevege oss fra å bare være på Blooms taksonomi (1956) over til Konstruktivismen (John Dewey, Jean Piaget og Lev Vygotskij) noe som nok passer denne yrkesgruppen bedre av den enkle grunn at mange av dem lettere kan ta til seg lærdom og finner det mer interessant når det er mer praktisk rettet enn teoretisk.
Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen ektemann som mye heller ville foretrekke gruppearbeid enn tørr teori i plenum. Det er jo ikke det at de ikke er opptatt av eller har interesse for HMS-arbeid men det er lettere å lære når de kan dra inn egne erfaringer og tanker i en meningsutveksling med likesinnede f.eks i gruppearbeid. Kulturen er, for en god del av den "eldre" garde at de ikke har mer formell utdanning enn nødvendig men deretter mye mer praksis, erfaringsbasert læring og uformell læring.

Refleksjoner rundt hvordan jeg lærer best

«Meta-læring er tilstanden av å være bevisst over og ta kontroll over egen læring» Biggs 1985

Jeg er svært bevisst over følgende punkter angående min egen læring:

• Hvordan lærer jeg best?
• Hvilke type lærer foretrekker jeg?
• Hvorfor akkurat denne?
• Hvordan angriper jeg det faglige innholdet
• Hvilke ytre faktorer påvirker meg i læreprosessen?
• Hvilke indre faktorer påvirker meg i læreprosessen
• Psykiske og fysiske
• Hvilke type vurdering foretrekker jeg?

Jeg har ikke en bestemt måte jeg lærer bedre enn en annen for all type læring, tilegning av kunnskap, ei heller de fleste av de andre punktene ovenfor. Det eneste som er rimelig konstant er de indre faktorene. Jeg kan til en viss grad skyve dette til side men noe påvirkning har det uansett. Jeg trenger ikke gå lenger enn til dette faget for å se at jeg blir påvirket av dette.

Jeg så veldig frem til å ta fatt. Hadde kun brukt PC’en når jeg måtte i forhold til gjøremål for min mann sine to firmaer og periodevis ble jeg veldig dårlig av bare det. Omsider orket jeg tanken på IKT fag igjen. Så ble svigerfar skadet, havnet på sykehus og jeg måtte steppe inn som «gårdsgutt» i skuronna. Den psykiske påkjenningen ved at han skadet seg, alle timene med jobbing ute og deretter kontorarbeid og huslige sysler tappet meg for energi. Så når kvelden endelig kom hadde jeg ikke nok energi til å drive med fag og PC. Jeg fikk tenkt en del da jeg satt i traktoren og fikk skrevet ned litt nå og da, et lite virr varr av notater og tanker, men klarte ikke være kreativ nok til å få satt det sammen og lagt det ut på bloggen. Lysten var der men ikke energien og til slutt følte jeg meg så på etterskudd at jeg mistet litt gnisten. Må jobbe med meg selv for å få fullført modul 1 og 2 nå og finne tilbake til gnisten/lysten for å ta faget igjen.

For å belyse litt av de andre faktorene har jeg tenkt å komme medet par eksempler. Det første eksemplet er et kurs jeg tok før sommeren:

Ungskogpleie

Kurset gav en konsentrert innføring om ungskogpleie og utførelse av arbeidet ved bruk av ryddesag som verktøy og ble gjennomført på følgende måte:

• Teori
• Prioritering av bestand for ungskogpleie
• Utvikling av et skogbestand med og uten pleie
• Kvalitetsorientert ungskogpleie
• Tre-valg
• Egenarbeid
• Lese boken Ungskogpleie
• Praktisk
• Vurdering av tetthet og rett tidspunkt for ungskogpleie
• Kvalitetsorientert ungskopleie i praksis
• Filing av ryddesagblad, innstilling av sele
• Bruk av ryddesag
• Praktiske øvelser

Dette var et kombinert kurs med både teori både i plenum og selvstudium samt praktiske øvelser. Den teoretiske delen ble gjennomført som en forelesning og den praktiske delen var en kombinasjon av teori med tilhørende demonstrasjon fra kursleder og øvelser for oss i bruk av ryddesagen. Vi jobbet sammen to og to hvorpå vi fikk et område vi skulle rydde. Vi måtte vurdere hvilke trær vi ville la stå, begynne og sage ned de andre, stoppe opp underveis for å gjøre en ny vurdering av valget vårt for så å fortsette sagingen. Ved usikkerhet gjorde vi en vurdering sammen med kursleder. Den som observerte kunne gi tegn til den andre om å stoppe for en ny vurdering. Nå og da tok kursleder litt teori med tilhørende demonstrasjon før vi fortsatte med øvelsene våre. Halvveis inn i kursdagen byttet vi om på rollene slik at begge fikk øvelse og veiledning i bruk av sagen. Mellom den teoretiske og praktiske delen var oppgaven vår å lese boken vi fikk utdelt. Det var ikke lagt opp til noen form for vurdering, hverken summativ eller formativ. Mulig vi kan si at de praktiske øvelsene, vurderingen i fellesskap og veiledningen fra kursleder er en form for formativ vurdering. Det var i hvert fall veldig nyttig og lærerikt å jobbe på denne måten.

Kursleder hadde en lett tone, bød på seg selv/øste ut av sin egen kunnskap og egne erfaringer. I tillegg var han utrolig dyktig til å formidle stoffet på en forståelig og ukomplisert måte. Vi fikk noen lærerike, morsomme og ikke minst hyggelige timer med teori og en flott påfølgende dag i skogen.

Når jeg skal tilegne meg kunnskap om og lære bruken av utstyr foretrekker jeg at kurset blir lagt opp slik som dette. Det eneste negative jeg kan trekke frem er at boken burde vært tilsendt i god tid før kurset, særlig når den teoretiske delen er en kveld og den praktiske delen er allerede påfølgende dag. Ble litt knapt med tid til å lese boken. Her var det bare å få lest gjennom stoffet uten å få tid til å tenke gjennom hvordan en ville angripe stoffet og tilegne seg mest mulig kunnskap.

Det hadde selvsagt også vært mulig å kun hatt den praktiske delen med kursleder og lest seg til resten på egenhånd eller eventuelt som en kombinasjon av nettbasert og praktisk, men når en får en kursleder som han vi hadde får man mye gratis ved å bare lytte og gjøre litt notater underveis.

Sett i sammenheng med «Dunn &Dunn» 2005 sin læringsstilmodel var jeg på dette kurset innom alle 5 stimuli:

• Miljømessige
• Lys og temperatur når jeg leser fagstoffet hjemme
  
  Det er viktig for meg å ha det varmt og ha nok lys mens det ikke er så nøye med lyd og innredning. Jeg kan like gjerne sitte i stuen mens de andre ser på tv like gjerne som sitte på kontoret i stillhet.

• Følelsesmessig
• Motivasjon og struktur
  
  Det er viktig at motivasjonen er tilstede og da kommer struktur litt av seg selv. På dette kurset var motivasjonen der og vi hadde i tillegg en utrolig motiverende kursleder. Hele hans væremåte motiverte.

• Sosiologiske
• Individuelt, gruppe, par – variasjon
  
  Kurset var lagt opp på en slik måte at det ble stor variasjon og vi jobbet både individuelt, gruppe og i par. Dette påvirker også motivasjonen. Ble lettere å sette seg ned etter endt teoridel og lese stoffet når en visste hvordan den praktiske delen ville bli lagt opp dagen etter.

• Fysiologiske
• Persepsjon
  
  Vi måtte lytte, se, lese og prøve/øve selv.

• Psykologiske
• Analytisk og reflekterende
  
  Analytisk fordi vi måtte i forkant av prøve/øve selv finne ut hvilke trær det var mest hensiktsmessig å sette igjen ut i fra visse kriterier. Reflekterende fordi vi hele tiden underveis måtte reflektere og analysere om vi kanskje burde la et annet tre få stå enn det vi først hadde tenkt. Når en begynner å sage kan bildet endre seg for da kan et tre som en først trodde var bedre enn et annet vise seg å være helt feil.

Det andre eksemplet jeg vil trekke frem er ganske mange år tilbake i tid, helt tilbake til jeg gikk på ungdomsskolen og faget matematikk.

I forhold til hvordan jeg angriper det faglige kunne det like gjerne vært matematikk for lærere på høgskolen som jeg tok nettbasert for en del år tilbake eller XML programmering. At det valget falt på matematikk på ungdomsskolen er på grunn av læreren og det faktum at jeg stort sett aldri fulgte klassens undervisning.

Matematikk på ungdomsskolen

Undervisningen fulgte den gjeldende læreplanen for faget matematikk for da jeg gikk på ungdomsskolen.

• Teori
• Egenarbeid
• På skolen
• Hjemmelekser
• Uformell (ikke til innlevering), men kunne bli tatt opp på tavlen for å vise
• Innlevering
• Prøver
• Lekseprøver
• Kapittelprøver/temaprøver
• Halvårsprøver
• Jule- og påsketentamen
• Eksamen

Jeg var den stille, rolige og tilbaketrukne eleven. Jeg likte generelt sett å gå på skolen men jeg hadde noen fag jeg likte bedre enn andre og et av dem var matematikk. Lærerinnen vi hadde i dette faget var nok det en vil kalle autoritær. Hun visste hvordan hun ville ha det i timene, var klar og tydelig på dette men hadde også mye humor. I hennes timer var det lov å være flink uten at det gjort noe stort ut av det. Heldigvis for meg for jeg vet ikke helt hvordan jeg ville taklet å få kommentarer for dette av medelevene. I stedet for å lage noe styr ut av det tilrettela hun for den som trengte det. I mitt tilfelle ble vi enige om:

• Jeg kunne jobbe på egenhånd og spørre om hjelp ved behov, men jeg skulle også følge med når hun tok teori på tavlen uavhengig av hvor langt jeg hadde kommet
• Jeg tok prøver likt som de andre

Sett i lys av «Dunn &Dunn» 2005 sin læringsstilmodel var jeg også i dette faget innom alle 5 stimuli:

• Miljømessige
• Lys og temperatur både hjemme og på skolen
  
  Det var ikke så viktig for meg om det var så varmt men nok lys var viktig. Det var mer nøye med lyd og ytre stimuli den gangen. Jeg likte å ha det stille og rolig noe denne lærerinnen fikk til i klassen både når hun hadde felles gjennomgang og når vi jobbet på egen hånd. Hjemme gikk jeg bare inn på rommet mitt og innen jeg gjorde lekser hadde alle andre gått og lagt seg.

• Følelsesmessig
• Motivasjon, ansvar, utholdenhet og struktur
  
  Det var viktig at motivasjonen var tilstede for da kom struktur av seg selv. I dette faget var det aldri noe problem med motivasjon for det var et av de absolutte favoritt fagene mine. Jeg likte å ta ansvar for egen læring i dette faget og hadde slik jeg husker det bra utholdenhet. Jeg kunne sitte lenge med noe jeg ikke forstod med en gang før jeg spurte om hjelp. Det hendte jeg ba lærerinnen om å få prøve litt til før hun kunne komme tilbake og hjelpe meg litt på vei. Noe hun heldigvis for meg godtok.

• Sosiologiske
• Individuelt og variasjon
  
  Dette faget var lagt opp til at en jobbet individuelt og det passet meg veldig godt den gangen. Det var det jeg likte best på den tiden. For meg bestod variasjonen i å jobbe med ulike bøker.

• Fysiologiske
• Persepsjon
  
  Vi måtte lytte, se, lese og prøve/øve selv. De tre andre; mat/drikke, bevegelse og tid på dagen hadde ikke noe betydning for meg. Jeg kunne jobbe med dette faget når som helst på døgnet.

• Psykologiske
• Analytisk og reflekterende
  
  Analytisk og reflekterende fordi jeg i forkant av teori på tavlen måtte lese og prøve selv, finne ut hvordan det skulle løses og hvorfor det var slik. De gangene jeg ikke fikk det til på egenhånd spurte jeg lærerinnen om hjelp men kun det nødvendige, jeg ville finne ut mest mulig på egen hånd. Det var jo den eneste utfordringen jeg hadde i faget og det ble en motivasjonsfaktor.

Kjapt oppsummert:

Læringsstiler og læringsstrategier
Ofte ender jeg opp med en kombinasjon av to eller flere metoder. Jeg ser på det som en styrke at jeg kan variere og endre metodene jeg tar i bruk ved ulike fag. Det ville blitt helt feil om jeg skulle låst meg fast i en bestemt måte for alle fag eller at jeg hadde låst meg fast til en bestemt måte jeg hadde begynt med på et fag dersom det skulle vise seg å ikke passe. Det viktigste er jo til syvende og sist at jeg klarer å tilegne meg den kunnskapen jeg er ute etter.

Vurderinger
Om det er vurdering eller ikke, hvilke type vurderinger jeg foretrekker avhenger av faget. I teoretiske fag liker jeg godt at det er muligheter for formativ vurdering underveis og da helst gjennom egentester. Jeg er ikke begeistret for medstudentvurdering, har aldri vært det. Hverken at jeg skal vurdere andre eller at andre skal vurdere meg. En pre-test og en slutt-test er heller ikke å forakte. Gjerne da en summativ slutt-test. En pre-test fordi det kan være nyttig å se hva en allerede kan og dermed bruke dette til å vite hvor en bør legge inn litt mer tid. I dette faget er det oppgavene som kommer til å ligge til grunn for om en får bestått eller ikke og det er en helt grei måte å bli vurdert på. Heller det enn den tradisjonelle eksamensformen.

Undervisningsstiler
Vi mennesker er jo så forskjellige, så også lærere/kursledere og deres måte å lære bort på. En måte som passer meg passer kanskje ikke for en annen vise versa. I tilfeller hvor det skjer at en undervisningsstil kræsjer fullstendig må jeg kompensere med å endre læringsstrategien og læringsstilen(e) mine. Det fungerer det også men kan tære litt på motivasjonen men da er det bare å brette opp ermene og trå til. Ikke la en person få ødelegge at en har lyst til å tilegne seg kunnskap.

Uformell læring vs formell læring
Jeg foretrekker ikke det ene eller det andre. Jeg tenker at jeg har behov for begge formene, både den uformelle og den formelle.

Det er jo slik at vi, om vi ønsker, tilegner oss ny kunnskap så å si daglig. Jeg for min del lærer mye av oppgaver jeg gjør alt fra matlaging, baking, arbeid på gården. Jeg får input via jentene mine, enten det er de fagene de tar eller fra fritidsaktivitetene deres. I tillegg kommer den læringen jeg får av min mann, psykolog, lege, foredrag en holder, på arbeidsplassen,……. og ikke minst ulike nyhetskanaler og andre nyttige tv-program. Denne uformelle læringen, bagasjen i ryggsekken, tenker jeg er vel så viktig som formell læring. I enkelte ting er det ikke mulig å få riktig formell utdannelse, her er det den urformelle som blir best. Et eksempel er på en gård. Her er det mye uformell lærdom som blir videreført fra en generasjon til en annen eller som i mitt tilfelle fra min mann til meg. Ingen opplæringsinstitusjon eller kurstilbyder kan gi så direkte opplæring i forholdene på vår gård som min mann.

For meg personlig er som regel ikke den uformelle læringen nok så jeg må stadig ha påfyll via formell læring. Det være seg kurs, foredrag eller som nå når jeg tar et fag på høgskolen. For andre vil det helst sikker stille seg annerledes. Noen sverger til kun formell læring andre kun til den uformelle uten at det er noe galt i noen av delene. Vi må hver og en finne frem til det som passer best for oss selv.

Howard Gardners teori om «Multiple Intelligences» syntes jeg var spennende og bestemte meg for at den ville jeg ta en nærmere titt på i forhold til meg selv, analysere meg selv i forhold til. Resultatet finnes i presentasjonen under:

Multiple intelligences AK from Ann-Kristin Steinsvik

Mitt digitale PLN

Jeg har valgt å lage en helt enkel presentasjon for å vise hvilke ressurser jeg har i mitt digitale PLN.

Mitt digitale pln AK from Ann-Kristin Steinsvik

Som presentasjonen viser har jeg delt inn mitt PLN i tre:

• Privat
• Jord- og skogbruk
• IKT - Faget mitt 

Jeg føler at jeg har god oversikt over de ulike ressursene og hvor jeg kan hente informasjon og kunnskap i forhold til hva jeg trenger. Videre har jeg valgt ikke å gå inn eller gi eksempler på hva jeg henter hvor da dette kan bli litt for mye fag, særlig i forhold til jord- og skogbruk. Jeg har prøvd å illustrere litt av bruken i de ulike kategoriene med bildene og logoene.

Nye verktøy for bruk i mitt PLN - EverNote

Evernote er en applikasjon jeg nylig har tatt i bruk. Først tenkte jeg at det kunne være kjekt å ha på mobilen i tillegg til ColorNote som jeg allerede brukte i og med at det var mer funksjonalitet i Evernote. Jeg fant fort ut at jeg også ville ha det på PC'en da jeg så at det var grei skuring å få synkronisert de to "enhetene" mot hverandre og lastet det ned her også.

Versjonen jeg bruker er Public versjonen, gratis versjonen, og ser foreløpig ingen grunn til å oppgradere til Premium. Jeg føler jeg har den funksjonaliteten jeg trenger foreløpig så får tiden vise om det blir nødvendig med en oppgradering.

Hensikten med Evernote:

• Notere ned tanker & ideer, gjøremål, spørsmål...... ta bilder av noe man vil spørre om eller rett og slett huske, ta vare på filer........
• Synkronisere med andre enheter, enten sin egen PC/Pad eller andres PC/Pad og mobil
• Tilgjengelig uansett hvor du befinner deg

     

  Organisere - holde orden

Kjernefunksjonaliteten:

• Opprette notater
• Vanlig tekst notat (New Note)
• Blyant notat (New Ink Note)
• Lyd notat (New Audio Note)
• Bilde notat (New WebCam Note)
• Skitch notat (New Skitch Note)
• Legge inn tekst, bilder,............. uavhengig av hvilke notattype en velger
• Legge inn en påminnelse (Reminder) på notat
• Dele
• e-post (Send By Email.....)
• Facebook (Post to Facebook)
• Twitter (Post To Twitter)
• LinkedIn (Post To LinkedIn)
• Kopier notatet sin URL til utklippstavlen (Copy Note URL To Clipboard)
• Notatet blir åpnet i Internet Explorer ved å klikke på linken i f.eks. Prezi, Word.......
• Importere
• OneNote
• Eksporterte filer fra Evernote
• Eksportere
• Eksporter som en fil i ENEX format (.enex)
• Komplett XML eksport
• Eksporter som en enkel HTML web-side (.html)
• Eksporter som et Web arkiv (.mht)
• Eksporter som en flersidet HTML web-side(.html)
  
  Hvert av eksporteringsvalgene har ulike alternativer å velge mellom for eksporteringen
• Søke
• Søkeord
• Tags
• Tekst i bilder......

Flere muligheter i programmet:

• Formatere notatene
• Lage gjøremålsliste - "To do list"
• Endre skrift
• Endre avsnitts oppsett
• Sette inn en tabell
• Sette inn linker
• Kopiere og lime inn tekst, bilder.....
• Kopiere linken til det aktive notatet
• Oppsett for notisboken
• Generelt (General)
• Synkronisere (Sync)
• Notat (Note)
• Hurtigtaster (Hot Keys)
• Språk (Languages)
• Påminnelse (Reminder)
• Tilpasse verktøylinjen

Muligheter for læring og annen PLN aktivitet?

• Flere som har tilgang til samme notisbok


• Legge inn spørsmål i et notat og så svar der
• Ta bilde og legge i et notat med tilhørende spørsmål og få svar f.eks. direkte i notatet
  
  Et eksempel:
  Under skuronna skulle en av jentene våre sette i gang en vifte som blåser kald luft på kornet i kornbingene. Denne viften startes med en bryter på et panel i låven. Høres greit nok ut men når en ser tavla og aldri har gjort dette før så...... bedøm selv (bildet). Kan få litt katastrofale følger om en trykker på feil bryter(e). I hvert fall gi oss mer arbeid.
  
  
  
  Selv ble jeg jo kastet ut i dette for fullt i år og synes ikke det var lett de første dagene å huske hva de ulike bryterne var til, mens for mannen min var det barnemat.
  
  Fordelen vi hadde denne dagen var at jeg i tillegg til å ha Evernote på PC'en hadde det på mobilen. Nå kunne datteren vår se på bildet på PC'en mens jeg forklarte ut i fra bildet på mobilen. På denne måten ble det mye enklere for henne å skjønne hvilke brytere hun skulle bruke.
  
  Tanken vår er at vi alle skal ha Evernote både på PC og mobil og at vi alle kobler oss opp mot en felles notisbok for gården. På denne måten kan jentene få hjelp underveis om de trenger det. De sitter ikke i en KSL/HMS perm og ser på bilder med tilhørende forklaringer dersom de kan legge inn et spørsmål, kanskje ta et bilde og få svar på det de lurer på i nå-tid. Får vi Åsmund til å begynne bruke mer data og funksjonalitet på mobilen etter hvert blir jo dette en kjempe bonus.

• Dele tanker og ideer med hverandre
• Legge inn gjøremål og sette på en påminnelse

Mine tanker om applikasjonen:

Jeg tenker på Evernote som en notisbok hvor jeg kan rable ned tanker og ideer, synkronisere dette med PC'en og eventuelt kopiere det inn i f.eks. Prezi. Videre er det en fin måte å dele mine notater med andre på om det er stoff andre kan dra nytte av.

Nye verktøy for bruk i mitt PLN - ViewRanger

  

Hensikten med ViewRanger:

• Gps på mobilen for bruk på sykkelturen, gåturen, rideturen,..... hvor man enten bruker en på forhånd lagret rute eller spiller inn en rute underveis. Du vil hele tiden se hvor du er på kartet, det vil også vises et kompass. Når man tar i bruk applikasjonen får man også tilgang til sin egen side på nett.

Kjernefunksjonaliteten:

• Planlegge ruten
• Dele ruten med andre
• Facebook, Twitter.....
• Hente andre sine delte ruter
• Spille inn ruten (tracks) og lagre denne
• Statistikk
• Få opp distanse, brukt tid, gjennomsnittshastighet, hastighet i motbakker...... 
• Legge inn bilder fra turen
• Utskrift
• Synkronisere enheter
• mobil/ipad mot My.ViewRanger på nett (eget brukernavn og passord) og vise versa
• Velge kartvisning etter hva som passer
• Open Street map, Open Cycle map, Google,.........
• Hente/kjøpe kart

Muligheter for læring og annen PLN aktivitet?

• Planlegge og dele en tur eller et område i skogen med en gruppe, f.eks. skoleklasse, skogkurs
• De kan enten hente denne ned på mobil/iPad om de har applikasjonen eller hente den på nett og skrive ut
• Vise på kart, via prosjektor eller utskrift, steder som har med undervisningen å gjøre - historiske steder, land, byer, områder i skogen........
• Måle avstander fra A - B
• Dele turer med og få turer fra andre - det kan være f.eks. historiske vandringer - gårdshistorie,.....
• Opprette turer langs med eiendomsgrensene slik at neste generasjon lærer hvor disse er uten at noen nødvendigvis er med

Mine tanker om min/vår bruk av applikasjonen:

Jeg tenker dette er en helt ok applikasjon vi kan bruke for å gå opp og skrive ut kart over områder vi skal utføre arbeid på i skogen vår. Jeg er ikke så kjent med grensene som min mann, Åsmund. Når jeg skal inn og jobbe i skogen kjenner meg alltid litt usikker og holder meg derfor i god avstand til nabogrensen. Dette er ikke ønskelig for da må Åsmund inn og gjøre jobben på det området jeg ikke turte. Med denne applikasjonen på mobilen og med tilgang via nettet kan jeg og han gå inn og sette opp området jeg skal jobbe på. I og med at jeg hele tiden kan få opp hvor jeg er i landskapet på telefonen vil jeg ha full kontroll.

Videre kan det være til stor nytte for neste generasjon, hun som skal overta driften av gården etter hvert. Hun trenger jo å lære seg grensene og da vil ViewRanger i tillegg til gårdkart på nett og papirkartene være til stor nytte.

Bildet over til høyre viser en grenseoppgang vi foretok for å sjekke at det ikke hadde blitt hogd på feil side av grensen, at det ikke hadde blitt felt noen trær hos naboen.

Oppsummering - problemstillinger 1-3

Å finne på gode problemstillinger var det vanskeligste i denne oppgaven, særlig når en ikke har noe spesifikt en trenger å finne løsningen på der og da.

Når jeg skal løse en problemstilling tar jeg i bruk det jeg kan av hjelpemidler, enten det er digitalt eller på den gode gamle måten ved å lese brukerhåndbøker/veiledninger/bøker. Det viktigste er at jeg finner løsningen. Det nye for meg denne gangen ble å ta i bruk Twitter som jeg ser kan komme til nytte som et hjelpemiddel etter hvert.

Jeg begynner som oftest med å gå inn på det jeg har liggende i mitt PLN;

• Delicious
  
  
  
  
  
• Bokmerker

Finner jeg ikke noe her eller via internett- og intranettsider linket til fra dette er det ut å Google eller bruke mascus.no når det er snakk om maskiner. Får jeg ikke noe relevante treff på søket er det å endre søkekriteriene men før jeg gjør det sjekker jeg ut en del av treffene får å se om det er linker her jeg kan bruke videre i min leting etter svar eventuelt e-post adresser eller telefonnumre.

Eksempel 1:
Bildet under illustrerer en mulig fremgangsmåte.Her har jeg logget meg inn på intranettsidene våre hos Felleskjøpet, deretter gått inn på kornlevereanser for på denne måten å hente inn opplysninger. Da jeg ikke fikk akkurat det jeg var ute etter her Googlet jeg meg frem til en e-post adresse og sendte en mail til vedkommende. På denne måten fikk jeg tak i nøyaktig det jeg var ute etter i den aktuelle problemstillingen.

Det jeg aldri hadde brukt til å hente informasjon på tidligere var Twitter men ser at det å legge ut en tweet kanskje kan være til hjelp.

Eksempel 2:
Her var jeg ute etter en brukerveiledning og begynte også denne prosessen med å gå inn på mitt nåværende PLN uten at jeg fant noe jeg kunne bruke der. Det neste skrittet jeg foretok meg var å Google men fant ingen gode brukerveiledninger så jeg tenkte at før jeg går videre ville jeg prøve å Tweete. Hvordan dette går vet jeg ikke i skrivende stund da jeg ikke har fått noen svar her ennå.

Tidligere har jeg kun brukt Twitter til å følge med på andre så dette var første gang jeg la ut en melding selv.

Det jeg aldri bruker for å hente informasjon i forhold til gårdsdrift eller skogsmaskin firmaet er Facebook da jeg anser dette som mitt private rom på nett. Her har jeg kun noen utvalgte jeg holder kontakten med og slik vil jeg fortsette å ha det.

Brukerveiledning...... - problemstilling 3

Problemstilling

• Brukerveiledningen som fulgte den ene traktoren, en Zetor 8145 1988-mod, tilfredstiller ikke det vi trenger av informasjon spesielt ikke over det elektriske. Derfor hadde det vært fint å få tak i en bedre brukerveiledning, om det finnes.

Fremgangsmåte:

1. Søke på Google for å se hva jeg får opp av informasjon
   
   
   
   
   
2. Gå inn på linken fra Amazon.com, åpne link i ny fane, og sjekke ut om dette er noe vi kan bruke
   
   Resultat:
   Ser helt lik ut som den vi har og her fikk jeg ikke mulighet for noen forhåndsvisning av enkelte sider så da er det å fortsette
   
   
3. Neste skritt blir å prøve farmersjournal.com
   
   Resultat:
   Ser ikke lik som den vi har men er usikker på kvaliteten på biler så jeg velger å prøve litt mer før jeg hopper på og kjøper noe som kan vise seg å bli et "katta i sekken" kjøp
   
   
4. For å prøve noe helt nytt velger jeg å legge ut en Tweet
   
   
   
   
   Resultat:
   Noe treff her har jeg i skrivende stund ikke fått men lever i håpet om at en eller annen som ser Tweet'en og kanskje har en liggende eller kjenner noen som har eller kan hjelpe meg
   
   

Idealverdiene for matkorn - problemstilling 2

Problemstilling

• Finne ut hvor grensene er for om hvete og bygg går til mat eller fòr pluss finne ut hva ideal verdiene er for bygg og hvete som blir brukt til mat er

Dette er hva jeg allerede vet:
Korn består av de tre næringsstoffene karbohydrater, proteiner og fett. I tillegg inneholder det også vitaminer og mineraler, og er viktige kilder til spesielt B-vitaminer og E-vitaminer.

Fordeling mellom de tre næringsstoffene er:

• Karbohydrater 70-80 %
• Proteiner 8-16 %
• Fett 1-7 %
  
  

Verdiene for korn/mel vi kjøper i butikken er:

	Karbohydrater	Protein	Fett
Hvete
-          helkorn	54,4 g	13,0 g	2,4 g
-          mel	63,9 "	11,8 "	1,7 "
Bygg
-          helkorn	62,9 "	8,6 "	1,1 "
-          mel	60,6 "	8,6 "	1,1 "

Ved analysen av korn er det kun proteinverdiene de måler, ikke fett- eller karbohydratverdiene. Proteinverdiene er kun en av faktorene som avgjør om hvete går til mat eller fòr. De andre verdiene som avgjør skal jeg ikke ta for meg her. For bygg har ikke proteinverdiene noe å si for om kornet går til mat eller fòr da alt vi leverer går til fòr. 

Fremgangsmåte:

1. Logge meg på intranettet til Felleskjøpet og se på verdiene for kornleveransene og på kornoppgjørene.
   
   
   
   
2. Resultatet for hvete ble som vist i bildet over og av det kan vi se at det ikke blir nevnt noe om hva idealverdiene er. Ei heller hvor grensen går for om det blir mat eller for, kun om hva det er. Resultatet for analysen bygg, som vist under, er gjort på oppdrag fra oss (Analyse av korn.... - problemstilling 1), og er ikke representativ for den som blir foretatt ved levering. Dette fordi all bygg blir regnet som fòr. Heller ikke den rapporten viser idealverdiene så jeg får søke videre.
   
   
   
   
3. Neste skritt ble å se i heftet "Kornguiden - sesongen 2013/14" og her fant jeg hva laveste verdi for protein kan være for at hveten skal bli mat, 10%. Alt korn med et proteininnhold under 10% får til fòr. Som forventet fant jeg ikke hva verdien skulle være for bygg da det meste av bygg avlet i Norge går til fòr.
4. Da ingen av rapportene viser hva idealverdiene for matkorn må jeg fortsette å søke. Neste skritt ble å Google "Proteinverdier i matkorn"
5. Resultatet her ble ikke akkurat som forventet for fikk kun opp hva innholdet skulle være i korn brukt som fòr så tilbake til Google.....
6. Neste søk jeg gjorde var "Næringsinnhold i matkorn"
   
   
   
   
7. For dette søket fikk jeg opp 1470 treff og jeg gikk inn på utrolig mange sider men dessverre fant jeg ikke svaret noe sted.
   
   Siste mulighet, slik jeg ser det, blir å sende en mail til Nofima - matforskingsinstituttet og håpe de kan hjelpe meg. Om ikke så er det ikke verdens undergang. Jeg har i hvert fall funnet ut at kvaliteten både for hvete og bygg fra egen avling er utrolig god og kommer derfor til å fortsette og benytte meg av det i matlaging og baking.
   
8. Mail til Einar Risvik, seniorforsker. Her vil jeg si litt om hva jeg er ute etter og hvorfor jeg ønsker denne informasjonen.
   
   Dersom han ikke kan svare på spørsmålet mitt er sjansen for at han vet hvem som kan det tilstede i og med at han har en gjeng med dyktige mennesker rundt seg som er opptatt av korn, kvalitet på korn......osv.

I min søken etter svar var jeg innom utrolig mange interessante sider og artikler som pirret nysgjerrigheten min enda mer i forhold til korn og dets egenskaper.

Analyse av korn....... - problemstilling 1

Problemstilling

• Utgangspunktet er at vi ønsker å ta av noe av årets avling som bestod av hvete og bygg til privat bruk.I den forbindelse synes vi det er greit å få analysert kornet. For hvete har vi allerede fått vite  nalyse resultatene via kornoppgjør. Det forholder seg slik at alt korn vi leverer på kornmottaket blir det tatt prøver av som blir sendt til analyse. Ikke bare hvete men også andre kornsorter. Det vi mente å huske og så på tidligere kornoppgjør var at analysene for bygg ikke var like omfattende som for hvete. Noe vi ønsket de skulle være.
  

Fremgangsmåte:

1. Det første jeg gjorde var å Google "analyse av korn"
2. Resultatet av dette ble:
   
   
   
   
   Ikke akkurat mange aktører å velge mellom så valget ble enkelt
3. Neste skritt ble da å gå til Eurofins sine nettsider og velge Våre tjenester | Landbruk | Korn
   
   Denne siden viser informasjon om hvilke analyser som blir tatt når kornmottak leverer inn prøver av de ulike kornsortene, men ikke noe om det er mulig å sende inn og få flere analyser for bygg.
   Derimot oppgir de hvem man kan ta kontakt med for ytterligere informasjon.
   
   
   
   
4. Som sagt så gjort, jeg sendte en mail til vedkommende med mine ønsker og fikk et for meg positivt svar tilbake.
   
   
   
   
5. Så nå er det bare å få sendt avgårde ca 1 kg med bygg med en oversikt over hvilke analyser vi ønsker og vente på testresultatet
   
   Slik ble resultatet av analysen:
   
   

Bygge opp et PLN - Ola Nordmann alias.........

Åsmund Steinsvik.

Forutsetninger fra oppgaveteksten:

• Har aldri hatt noe særlig nettverk før 
• Ønsker et PLN - både for læring og jobb

Utvidede forutsetninger:

• Nåværende PLN
• Tidsskrift, fagbøker, delekataloger, reklame.....
• Mobil
• Kun ringe og motta meldinger
• Face to face
• Internett
• Været, søkesider for utstyr, traktorer, skogsmaskiner.....  - andre har søkt opp siden slik at han kan se og bla seg gjennom

Ola Nordmann, i denne oppgaven Åsmund Steinsvik, ser fordelene ved å ta i bruk applikasjoner og nettet men har aldri hatt interessen pluss at han har andre som kan gjøre oppgavene for ham. Det er nemlig ikke slik at vi ikke bruker PC i forhold til både gårdsriften eller firmaet han driver innen skogsdrift. Vi benytter oss av utrolig mange hjelpemidler, både til oppgaver vi må  bruke dette og til oppgaver som blir forenklet ved å benytte dette. Noen ganger må Åsmund kladde/notere ting hvor det benyttes en eller annen applikasjon, internett eller intranett slik at jeg kan gjøre jobben her. Dette medfører unødvendig dobbelt arbeide og kan unngås ved at han begynner å bruke PC. Kan selvfølgelig løses ved at jeg lærer meg det jeg ikke kan men trenger osv........selvfølgelig. Uansett om jeg kan alt ser både han og jeg fordelene ved at begge to kan gjøre oppgavene på PC'en. Tenk bare om jeg blir syk og ikke klarer hjelpe ham. Det motsatte scenariet er grunnen til at jeg prøver å lære meg mest mulig av alt det praktiske arbeidet ute. Tenk om han skulle bli syk og jeg må gjøre jobben hans ute. 

SÅ;
Slik jeg ser for meg at han kan bygge opp et PLN som kan komme til stor nytte, ut i fra hans forutsetninger og forkunnskaper, har jeg valgt å vise trinn for trinn i en presentasjon utarbeidet i Prezi. 

Dersom presentasjonen ovenfor ikke starter opp kan følgende link benyttes:

Bygge opp et PLN........

Nye verktøy for bruk i mitt PLN - Prezi

Selv om jeg ikke jobber som IKT konsulent og opplæring innenfor dette så holder jeg nå og da foredrag og er derfor alltid på utkikk etter inspirasjon og nye metoder for å presentere temaet. En dag jeg satt og Googlet litt rundt temaet presentasjoner og presentasjonprogram kom jeg over Prezi. Syntes det så spennende ut og lastet det ned på PC'en og der forble det liggende ubrukt helt til nå. Selv en hjemmeværende, som meg, kjenner på tidsklemmen. Eller det er mer korrekt å si at jeg ikke har tatt meg tid til å utforske applikasjonen og hadde nok ikke kommet til å gjøre det før jeg skulle holde et nytt foredrag om det ikke hadde vært for denne oppgaven.

Hensikten med Prezi:

• Organisere & dele presentasjoner/ideer
• Ide-myldring/ide-ark
• For seg selv
• Direkte i prezi
• Overføre det jeg skrabler ned & tegner på en f.eks serviett - man tar hva man har når ideen kommer og på en kafè er det nærmeste en serviett
• Plenum
• Via nettet - sitter på hvert sitt sted
• Presentere/legge fram
• Undervisningsmatriell
• En til en opplegg
• En til mange
• Mange til mange
• Foredrag
• Deling - til de man ønsker og etter egen mening mest egnet sted
• Egen konto på Prezi.com
• La andre få tilgang til å redigere

Kjernefunksjonaliteten:

• Opprette Presentasjon
• En blank eller med utgangspunkt i en mal
• Legge inn tekst, bilder,link, figurer, symboler..........
• Formatere tekst - stil &farger (Theme Wizard)
• Endre størrelse på bilder, diagram, figurer, symboler......
• Legge inn Lyd
• Legge inn animasjoner
• Legge inn rammer
• opprette med en gang, underveis eller vente til slutt
• Endre rekkefølge på rammene
• Manuell avspilling
• Autoplay med tidsangivelse
• Importere fra PowerPoint
• Legge inn sin egen logo
• Utskrift
• Dele
• Eksportere til Pdf
• Laste opp på Prezi.com

Jeg tenker på Prezi som et stort hvitt, Flipover eller A3, ark hvor jeg kan rable ned, tegne opp tanker og ideer på en enkel og grei måte. Når jeg da kan få dette til å bli en presentasjon med et meget godt og variabelt utvalg av maler er det vel verdt å bruke. Det kan bli for mye "stash". Ofte er det enkle det beste og med en dash overraskelse nå og da i en presentasjon for å "vekke" tilhørerne.



Muligheter for læring og annen PLN aktivitet?

• Skolefag - både av lærere og elever
• Foredrag/undervinsingsmatriell
• Skole - både av lærere og elever
• Kurs/konferanser
• Foredrag
• Skjematiske oppstillinger som kan brukes inn i andre applikasjoner f.eks i Word.....
• Brainstorming
  
  Ser også for meg at denne applikasjonen kan brukes en til en da det er raskt og enkelt å lage og endre på rammene/presentasjonene.
  
  Slik jeg ser det er ikke Prezi en så kompleks applikasjon som PowerPoint og jeg vil helt sikker komme over ting jeg savner/skulle ønske fantes men samtidig synes jeg det er veldig enkelt å bruke. Og det er et godt utvalg av maler samt at det er lagt opp til at en kan låne fra andre presentasjoner. Trenger jeg mer funksjonalitet en Prezi tilbyr kan jeg bruke PowerPoint til de oppgavene/presentasjonene.
  
  En fordel er at det er nettbasert som gjør at en ikke er avhengig av applikasjonen lokalt. Om en sitter på en annen maskin kan man møte på problemer i forhold til versjonskompabilitet eller ingen applikasjon. Disse tingene slipper man ved å ta i bruk Prezi.
  
  
  Laget en enkel liten test av bruk av link i en presentasjon:
  
  

Mine tanker om videre bruk av applikasjonen:

Jeg tenker at jeg skal lage det neste foredraget i Prezi og noen oppstillinger jeg trenger i forhold til en bok som er under planlegging. I tillegg har jeg anbefalt applikasjonen overfor en venn av meg da jeg tror terskelen for å lage en god presentasjon her er lavere enn i PowerPoint.

Videre tenker jeg at det kan være et verktøy for å lage gode oversikter over ulike installasjoner, ikke super detaljerte for da er nok andre program mer egnet, men enkle oversikter f.eks strømtavlen i låven....... Her er det et bilde som trenger forklaringer på hva de ulike bryterne er til.

London - venter på at rommene blir klare

Åsmund, Ole-Martin og Karoline

Mitt PLN - personlige læringsnettverk

Her skulle nå min besvarelse ligget men på grunn av en skade hos "gårdsgutten" vår ble jeg kastet inn i skuronna. Dette innebærer at jeg har jobbet fulle dager og mer til med dette og da har det rett og slett ikke vært mer energi igjen i meg til å sitte ved PC'en. Jeg har fått ned mye på papiret, inne i mellom jobbingen ute og de huslige syslene. Vi har fortsatt litt korn vi skal treske men så fort vi har fått alt kornet i hus setter jeg meg ved PC'en og fullfører oppgaven.

Nytt fag og nytt navn på bloggen

Etter en litt lang pause med denne typen faglig utvikling er det på'n igjen. Har ikke ligget helt på latsiden men har valgt å bruke litt tid på å sette meg enda litt mer inn i gårds- og skogsdrift. Ikke helt unaturlig det heller kanskje etter som jeg bor på en gård og er delvis med i driften. Stort sett tar jeg alt kontorarbeidet men det hender jeg må trå til ute også.

Jeg ser frem til å komme igang med faget PLN da jeg ser på dette som en videreføring av de fagene jeg har tatt tidligere.

I stedet for å opprette en ny blogg velger jeg å benytte meg av den jeg allerede har, men i og med at jeg ikke er ansatt i Sarpsborg kommune lenger fant jeg det mest naturlig å endre navnet på den. I tillegg skal jeg "rydde opp" litt og endre litt på utseendet.

Litt drodling rundt faget "LMS, ped......." og litt til

Har ventet på den engelske førjulsgaven fra Svend Andreas og nå kom den. Har så vidt sett på den og det ser spennende ut. Har egentlig litt for mye å ta meg til før jul til å kunne sette meg ned med den, men det spørs om jeg klarer vente helt til juledagene.

Funderer på om jeg skal ta et fag neste semester også, og da faget Pedagogisk bruk av automatiserte tester. Ser at noe av stoffet vil bli repetisjon av det vi har hatt i høst, men det vil også bli en del nytt.

Jeg har hatt det utrolig kjekt i høst med å lese og gjøre oppgaver i dette faget, selv om jeg skulle ønske at det var strengere frister for innlevering av oppgaver. Det har ikke vært like enkelt å få til gode diskusjoner i forum når vi er på så forskjellig steder i studiet. Heller ikke enkelt å få gjort alle oppgavene like bra som en ønsker. Heldigvis har det vært en liten gruppe medstudenter som har gjort unna oppgavene etter hvert som de ble lagt ut. Takk til dere. Regner med at det er flere av oss som har vært og kanskje er kritisk til at det tar så lang tid før oppgavene blir rettet og vi får en tilbakemelding. Kanskje det ikke hadde blitt slik dersom alle hadde vært flinkere til å levere oppgavene for en modul før neste kom.

Så, dersom jeg blir spurt kommer jeg absolutt til å anbefale dette faget. Tror nemlig det kan bli enda bedre med litt små justeringer i forhold til opplegget nå i høst.

.

De siste dagene har Hilde, som er min arbeidskollega, jobbet med modul 4. I forbindelse med oppgaven hvor det skulle lages en video kom vi over en applikasjon som kan være med på å gjøre kjedelig pugging og treige prøver litt mer moro. Programmet heter EclipseCrossword og kan lastes ned gratis. Under finner du linken til videoen (den interaktive guiden).

EclipseCrossword - en interaktiv guide i bruk av programmet

Da det er jeg som sitter med programmet, ViewletBuilder, på min maskin ble det naturlig at jeg var med på denne produksjonen.

.

Refleksjon over modul 4

Ja, ja da var jeg i bunn og grunn ferdig med modul 4 og med det også faget. Litt vemodig.

Litt flikking på videoen kan det hende det blir, for det er alltid rom for forbedringer.

Det var veldig interessant og helt nytt for meg hva som egentlig lå i begrepet deling. Nivå 2 og 3 var greit nok, men at nivå 1 hvor en bare henter informasjon også kom inn under begrepet var nytt.

Når jeg så oppgavene for modul 4 så jeg fort at jeg hadde jo allerede gjort noe av det vi skulle gjøre i modul 3, men fant like fort ut at det ville blitt for enkelt og lite utviklende. Derfor valgte jeg å lage en helt ny presentasjon å legge ut på SlideShare, samt en ny video (interaktiv guide) å legge inn i Wiki'en. At Wiki'en var interessant å kunne bruke fant jeg jo ut i en tidligere modul, men den vil fortsatt være mest interessant å bruke internt. I video oppgaven valgte jeg å gå litt utover det oppgaveteksten sa. Dette fordi jeg i jobb sammenheng kommer mer bort i det å lage interaktive guider, noe som ikke var helt nytt for meg. Dette hadde jeg gjort før, men da i et annet verktøy.

Ser helt klart nytten av å publisere på SlideShare, Youtube, Google Docs eller liknende steder dersom en skal dele eksternt. Derimot, skal en dele internt er det viktig å ha en sever hvor en kan gjøre dette slik at alle som skal ha tilgang til materialet via et intranett eller en intern Wiki får det. Det er altså viktig å tenke gjenom om hvordan man vil dele, internt eller eksternt.

Alt i alt synes jeg dette var en utrolig morsom modul, med spennende og morsomme oppgaver. Kunne tenkt meg at det gikk enda mer i dybden på enkelt emner og enda litt mer oppgaver kanskje.

Fikk en mail fra Svend Andreas at det skulle komme noe ekstra, en engelsk førjulsgave, så da er jeg ikke helt ferdig allikevel. Spennende.

.